Pressemelding
Ekspertgruppe skal foreslå tiltak for psykisk helse
Pandemien og tiltakene for å få ned smitten har ført til ekstra belastninger for mange mennesker. Regjeringen har bedt en ekspertgruppe ledet av psykolog Peder Kjøs om å se på konsekvensen pandemien har hatt for folks psykiske helse og rusbruk, og foreslå konkrete tiltak for hvor innsatsen bør styrkes for å møte disse utfordringene.
Ekspertgruppen består av 12 medlemmer, og er satt sammen av personer med fag- og erfaringskompetanse innenfor psykisk helse og rus. Leder er psykolog Peder Kjøs.
Gruppen skal se på konsekvenser av pandemien for livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk i befolkningen. De skal innen 30. april fremme konkrete forslag om hvor innsatsen bør styrkes i helse- og omsorgstjenestene og eventuelt foreslå nye tiltak. Vurderingen fra ekspertgruppen skal inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for nye tiltak.
- Vi nærmer oss ett år med pandemi. Hverdagen har endret seg drastisk for mange, og mye tyder på at flere barn og unge nå sliter psykisk. Vaksine og gjenåpning av samfunnet vil ikke løse utfordringene for alle. Vi må sikre at de som har det ekstra tøft får hjelp og støtte over tid. En hurtigarbeidende gruppe som kartlegger situasjonen vil hjelpe oss til å kunne møte behovene blant barn og unge, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Behov for mer målrettede tiltak
Ekspertgruppen skal ta utgangspunkt i foreliggende forskning på konsekvenser pandemien har hatt for befolkningens livskvalitet, psykiske helse og rusmiddelbruk, men også innhente erfaringer fra tjenestene, pårørende, brukere og pasienter. Gruppen oppfordres til å se til forsking og erfaringer fra andre land.
Studier fra innledende faser av pandemien antydet at det i starten gikk fint med mange, men at pandemien og strenge smittevernstiltak også førte til en forverret livssituasjon for en del. Særlig gjelder dette personer som allerede hadde moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusbrukslidelser.
En nylig publisert studie fra HUNT fant ingen økning i psykiske lidelser i befolkningen, men datainnsamlingen her ble avsluttet i september. Med nye smitteverntiltak utover høsten og vinteren kan dette ha endret seg.
Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene melder om flere henvisninger og mer alvorlige tilstander blant barn og unge som henvises til psykisk helsevern og forverring av allerede eksisterende tilstander. Det gjelder blant annet for unge med alvorlige spiseforstyrrelser og selvskading.
Selv om vi gjør det vi kan for at tiltak som skal stoppe smitten ikke skal gå utover barn og unge, ser vi at også de rammes, og at dette særlig gjelder dem som allerede har det vanskelig. For mange barn og unge vil hverdagen bli som normal igjen når pandemien er over, men noen vil ha behov for ekstra hjelp og oppfølging. Jeg ser frem til å motta ekspertgruppens råd om hvilke tiltak det er klokt å iverksette, sier Solberg.