Leserinnlegg: Statens gave til seg selv

Alta kraftverk har i snart 40 år produsert store verdier basert på Finnmarks naturressurser. Kraftverket er en viktig del av norsk energiforsyning og bidrar med betydelige inntekter til fellesskapet. Samtidig er det naturlig å stille spørsmål ved hvordan disse verdiene fordeles, og hvor stor andel som blir igjen lokalt.

Av Magne Ek, fylkestingsrepresentant Nordkalottfolket

Bakgrunnen er avtalen fra 1989, da Statkraft for 5,7 millioner kroner fikk kjøpe fallrettighetene til Alta kraftverk, og i tillegg sikret seg eiendomsrett til 420 dekar finnmarksnatur. Selger var Direktoratet for Statens skoger, altså Staten solgte til Staten.

I ettertid fremstår det som en avtale som i liten grad sikret lokal verdiskaping. Andre grunneiere i Norge får 6-12% av bruttoomsetningen. For kraftverket i Alta får Finnmark NULL.

Ved normal årsproduksjon fra 2020 til og med 2024 har omsetningen totalt vært på nær en milliard kroner. Om Finnmark hadde samme avtale som andre grunneiere, ville vi sittet igjen med mellom 60 og 120 millioner kroner for de nevnte fem produksjonsårene. Hvor mye Finnmark kunne sittet igjen med de første vel 30 årene etter at Statkraft fikk kjøpe fallrettighetene har jeg ikke sett nærmere på, men at det er betydelige summer er jeg ikke i tvil om.

Nordkalottfolket mener det er behov for en ny og prinsipiell gjennomgang av hvordan fallrettigheter og kraftinntekter fra alle fylkets kraftverk forvaltes. Målet er ikke å utfordre nasjonalt eierskap, men å sikre at også lokalsamfunnene, som stiller naturressursene til disposisjon, får sin del av verdiene som skapes.

Finnmark er viktig for Norge – ikke bare geopolitisk, men også som leverandør av energi og naturressurser. Da må vi også sørge for at verdiskapingen bidrar til å sikre levende lokalsamfunn og fremtidig utvikling her i nord.

Dette handler om rettferdighet, langsiktighet og respekt for Finnmark og finnmarkingene.