Pressemelding

Sjølaksefisket har lange tradisjoner langs kysten av Norge, og i Troms og Finnmark i særdeleshet. Sjølaksefisket utøves både som hobby og som et næringsfiske. Fisket er en viktig kulturbærer langs kysten i nord.

Så er det et beklagelig faktum at mange av de over 400 villaksbestandene i Norge er truet, og står i fare for å bli beskattet for hardt. Det er i denne sammenhengen foreslått fra Klima- og miljødepartementet at det ikke lenger skal være tillatt å fiske villaks i kystområdene utenom Finnmark. I Finnmark er det foreslått et forbud mot fiske med krokgarn.

Fylkestinget i Troms og Finnmark understreker viktigheten av å ta vare på det unike mangfold av laksebestander vi har i Norge. Men når klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, mener løsningen skal være å marginalisere det tradisjonsrike sjølaksefisket, blir det for ensidig fokus og kan ikke støttes av Fylkestinget.

Sjølaksefisket- og fiske i elv har tusenårige lange tradisjoner i Troms og Finnmark. Det samme har fangst på artene lakse- og silender, på oter og sel, og andre predatorer på gytelaks og yngel. Det samme departementet som uttrykker stor bekymring for tilbakegangen av bestandene av laks, sjøørret og sjørøye, står for strenge begrensninger i forhold til uttak av predatorbestandene. De ønskede store bestandene av fiskender, sel og oter har store innvirkninger på fiskebestandene. Således er tilbakegangen av anadrom laksefiske en forventet utvikling som er en del av en villet politikk.

Fylkestinget vil understreke ovenfor departementet at der foreligger forskning som underbygger dette. Blant annet har NINA har sett på oterens effekt på laksebestander i noen elver på Sunnmøre:

– Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til kollapsen i laksebestandene. Men det er ingen tvil om at svake laksebestander, og bestander under reetablering, kan være spesielt utsatt for oterpredasjon, sier Jiska van Dijk, forsker i NINA.

Oter har vært totalfredet i Troms og Finnmark siden 1982. Arten er nå svært tallrik på kysten av hele Troms og Finnmark, og etablert i alle anadrome vassdrag.  Også lakse- og sliand bestanden er svært stor i Troms og Finnmark. Jakttiden som starter 10 oktober skjer etter at endene trekker ut fra elvene og til kysten. Dette fører til at uttaket er tilnærmet lik null. Den tradisjonelle vårjakten på disse artene er begrenset til et mindre område i Kautokeino. Med kvoter på 1-2 ender pr jeger blir uttaket symbolsk.

I Finnmark er det en særlig stor utfordring knyttet til kystsel som samler seg i nærheten av elvemunninger. I Troms og Finnmark har mange forpaktere av laksevassdrag sett konsekvensene av denne politikken i sine lokale vassdrag.

Troms og Finnmark fylkesting kan ikke akseptere tiltak som utelukkende ser på redusert fiske i sjø og elv. Fylkestinget ber Klima- og miljødepartementet om å utarbeide en sak som har en balansert løsning. Tiltak for å bevare bestandene av laks må ikke utelukkende gå på redusert fiske. Det må også legge til rette for et kontrollert uttak av fiskeender, oter og sel i tilknytting til lakseelver. Det har vært gjort i årtusener inntil strenge offentlig reguleringer har satt en stopper for dette uttaket.