Pressemelding

Kampen for «lys i husan», en kamp for fiskerisamfunnenes eksistens.

Fisken som svømmer i havet rett utenfor der vi bord, kan skape enorme verdier, mye, mye mer enn det de fleste kan forestille seg.  De verdiene skjuler seg nå i store selskap, i kapitalistenes store spill, i trålrederienes kyniske utnyttelse av fellesskapets ressurser.

Pliktkvoter er et ord som er brukt så mange ganger at det høres verdiløst og oppbrukt ut, men hvilke verdier ligger i det. Jeg skal prøve å forklare så enkelt jeg kan, og fremstille noen tall som ikke er nøyaktige, men som godt beskriver hvilke verdier vi snakker om.

Pliktkvotene er kvoter som trålerne fikk for å sørge for fisk hele året til fiskeindustrien. Før var det mange filetprodusenter og stor aktivitet i fiskeværene. Problemet var at det ble knapphet på ressurser, spesielt utenom hovedsesongen og de ansatte i fiskeindustrien ble ofte permittert store deler av året. Trålerne fikk kvoter mot at de forpliktet seg å forsyne disse industribedriftene. Dermed pliktkvoter, altså kvoter som ble overført fra kystflåten til trålerne for å forsyne de fiskeriavhengige samfunnene med fisk hele året.

Nå er fiskeindustrien bygget ned langs kysten, og trålerne er blitt større, mye større. Anleggene på land har ikke kapasitet til å ta imot hele fangsten fra trålerne og der er det ikke mange anlegg der det fremdeles er produksjon. Det er i dag veldig lite av den fisken som går dit trålerne var forpliktet å levere. Mesteparten går som frossenfisk til land som kina, uten at det skapes ringvirkninger i de fiskeriavhengige samfunnene, samfunnene som kvotene var ment for.

Så hva er verdien på fisken, hva kan denne fisken bety for oss. Er det vits å bråke så mye for noen kilo fisk?....

Ja… denne fisken kan mer enn fordoble aktiviteten i våre flotte fiskerisamfunn. Denne fisken kan være redningen for oss i all overskuelig fremtid. Det er disse ressursene som vi bor her for, det er disse ressursene som skal gjøre livet godt for alle oss på kysten.

60 000 tonn….. 60 millioner kilo har trålerne forpliktet seg å levere til anleggene i finnmark. Det er 60 millioner kilo som landets ledere har snytt oss for i masse år. Trålerne har ikke levert dit de har plikt å leverer, og fisken skulle vært trukket tilbake og fordelt ut til de båtene som leverer dit fisken var ment å leveres.

60 millioner kilo har en førstehåndsverdi på ca 1,5 milliarder kroner. Ja helt riktig 1,5 milliard, bare hær i finnmark. …. nå tenker at det er noen businessfolk som begynte å følge med. Dette er en sum som kan gi en passelig pott i lomma på en forretningsmann.

60 millioner kg fordelt på 400 sjarker med lengde på 10,99 meter, gir kvote på 150 tonn hver. Det er alene et driftsgrunnlag på ca. 3,5 millioner. Fordel det på 3 mann så vil hver mann ha ca 650 000 kr i lønn hvert år, når utgiftene til drift og båt er trukket.  Det folkens det vil si 1200 ansatte på moderne fiskebåter…..I finnmark…. Da tror jeg at æ også fikk oppmerksomhet hos noen politikere, iallfall de som ønsker at fiskeværene og samfunnene på kysten skal bestå.

Okei, det er fiskebåtene. Hva har dette å si for landanleggene, de som kjøper fisk.

I vår hjemmehavn Nordvågen landes det mellom 4-5000 tonn, og dette gir arbeid til 70 personer, 70 ansatte har jobb hele året.

Så 60 000 tonn, ville ha gitt grunnlag for 12 slike bedrifter, altså 840 ansatte, forutsatt at disse bedriftene har drevet på samme måte. 840 helårsjobber på land i fiskemottaket, i Finnmark.

Så kan man legge til verdiøkning på fisken på 10 kroner i dette leddet. Altså 60 millioner ganger 10 kroner. 600 millioner. Hvorav ca 300 millioner går til lønn. Forutsatt en normal industrilønn 360 000 kr.

Så folkens, disse «noen få» kiloene fisk, som vi kjemper for. Kan generere over 2000 gode arbeidsplasser i Finnmark. 300 millioner kroner i lønn i fiskeindustri og 780 millioner kroner i lønn til fiskere. Altså over 1 milliard i lønn, …. Ja  akkurat, hær i Finnmark

Så hva skal til for å få byråkratene til å interessere seg, jo skatt og moms…

Hva med 300 millioner i skatt og 160 millioner i moms? Dette bare i fiske og fiskeindustrien, så kan man bare tenke seg når 1 milliard i lønn begynner å sirkulere….. Det blir mye skatt, mye moms og mye avgifter….

Så kommer innvesteringer. Bare for å kunne fiske de 60 millioner kiloene som burde tas fra trålerne, må vi investere 400 båter på 10,99meter. Hvis man tar forholdsvis rimelige båter, har vi innvesteringer for ca 2,5 milliard kroner. Båtbyggere kan jobbe for fullt i noen år og bankene kan gni seg i nevene. Ca 60 millioner kroner i renter burde sørge for at også finansinstitusjonene begynner å bli interessert.

Dette er bare noe, vi kan snakke om forsikringer på 25 millioner, redskaper på 40 millioner, olje på 40 millioner, vedlikehold på 80 millioner, så kommer varehandel osv. 2000 ansatte handler småvarer og mat for ca 250 millioner……..

Alt dette….. Alt dette bare i finnmark. Tenk…. Fiskerisamfunnene på kysten i full blomst. Og ringvirkninger i hele Finnmark, hele regionen og i hele landet…..

Dette burde ikke bare være en drøm, dette burde være visjoner og målsetninger… Dette burde være storpolitikk for dette er nedfelt i loven. Så kan man spørre om hvor våre politikere er, hvor er våre ledere, hvorfor har ikke dette skjedd??? Nå skal kvotemeldingen behandles, det er nå eller aldri!

En ting er sikkert, at de eneste som gråter når de ser dette, er de store selskapene som stort sett har råd til å ha lobbyister ansatt på heltid.

Tor Mikkola SP, Varaordfører Nordkapp kommune