Flertallet av kommunene i Troms og Finnmark sliter økonomisk
Underskudd var realiteten for de fleste kommunene i Troms og Finnmark i fjor, viser en ny rapport fra Statsforvalteren. Samtidig er kommunenes lånegjeld høy, få klarer å bygge opp en økonomisk buffer, og flere kvalifiserer til å bli meldt inn i ROBEK.
Statsforvalterens rapport om økonomisk utvikling i kommunene i 2025 er basert på oppdaterte tall fra KOSTRA. Alle kommuner i Norge rapporterer årlig regnskapstall gjennom systemet KOSTRA (Kommune-stat-rapportering). SSB (Statistisk sentralbyrå) kvalitetssirkler og publiserer tallene.
Hovedtrekkene i rapporten er at mange kommuner bruker mer penger enn de får inn i den daglige driften. Begge fylkene hadde i fjor et negativt netto driftsresultat; -0,5 prosent i Troms og -0,1 prosent i Finnmark. Til sammenligning var landsgjennomsnittet +2,1 prosent (uten Oslo).
Bare tre kommuner i Troms og sju i Finnmark hadde driftsresultat over det anbefalte nivået. Flertallet av kommunene hadde negative driftsresultater.
Kun tre kommuner i Troms og seks i Finnmark økte disposisjonsfondene (frie oppsparte penger) det siste året, og bare seks kommuner i hvert fylke ligger over landsgjennomsnittet.
Kåfjord, Gamvik, Kautokeino, Vadsø og Sør-Varanger står allerede oppført i ROBEK-registeret, statens register for kommuner med Flere andre kommuner kan komme til å bli meldt inn. Tromsø og Karasjok har opparbeidet et akkumulert merforbruk, altså et underskudd som har bygget seg opp over tid, på over tre prosent. KOSTRA-tallene viser at de kvalifiserer til å bli meldt på ROBEK.
Alta må dekke inn underskuddene fra 2024 og 2025 for å unngå å havne i ROBEK. Bardu, Porsanger og Båtsfjord må også dekke inn underskuddene sine fra 2025 innen 2027 for å unngå det samme.
