Pressemelding

4 av 10 kjenner noen som har kjørt i beruset tilstand. Det viser en undersøkelse Respons Analyse har utført for alkovettorganisasjonen Av-og-til.

- Promillekjøring er farlig og tar liv hvert år. Det at så mange kjenner noen som har kjørt med promille viser at det er utbredt, og fortsatt en stor sikkerhetsutfordring i trafikken, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til.

Si ifra

Sommeren 2020 vil trolig koronarestriksjonene føre til mange biler på norske veier. Av-og-til oppfordrer folk til å si ifra dersom de mistenker at noen kjører med promille.

- Mange ulykker på norske veier er forårsaket av ruspåvirkning. Likevel kvier mange seg for å si i fra og gripe inn. Det er skremmende, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i Av-og-til.

Dødsfarlig kombinasjon

Hver eneste dag gjennomføres 14 000 kjøreturer med promille på norske veier. Noen av turene får katastrofale konsekvenser. En gjennomgang fra Statens Vegvesen viser at hver femte dødsulykke skyldes helt eller delvis at bilfører var påvirket av alkohol eller andre rusmidler.

- Alkohol påvirker en rekke av de egenskapene du trenger for å kjøre bil. Du får tregere reaksjonstid, blir mer impulsiv og mer risikovillig når du har promille i blodet. Alkohol og bilkjøring er en dødsfarlig kombinasjon, og det skal ikke mer enn et glass til før dine kjøreegenskaper blir dårligere, sier Eriksrud.

Dette bør du gjøre om du mistenker promillekjøring:

1. Si ifra at det ikke er greit – har man drukket, skal bilen stå
2. Hvis du opplever at vedkommende likevel velger å kjøre, bør du ringe politiet. Veldig mange fyllekjørere blir tatt etter tips fra innringere, og klarer de å få stoppet fyllekjøreren tidlig nok, kan det redde liv.
3. Sitt for all del ikke på med en beruset bilfører. Sørg alltid for å ha en trygg reisemåte for å komme deg hjem fra fest, eller et sted å overnatte. Det er aldri verdt å sitte på med noen som har drukket.

FAKTABOKS: Slik påvirkes man etterhvert som man får høyere promille

0,2 Synet blir dårligere, særlig å fokusere raskt og å skifte fra lys til mørke blir vanskeligere.

0,5 Man oppfatter situasjonen dårligere og reagerer mindre presist.

0,8 Man får dårligere koordinasjonsevne og lengre reaksjonstid.

1,0 Oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen er svekket, man begynner å bli trøtt, har nedsatt balanse og blir dårligere til å bevege seg.

1,5 Man har helt klart dårligere motorikk, snakker uklart og snøvlete, og har problemer med å huske.

2,0 Man får symptomer på forgiftning og mister selvkontrollen.

3,0 Man mister kontroll over urinblæren, kaster opp, og pustesenteret i hjernen kan fungere dårligere. Det er fare for bevisstløshet og død.

Statistikk

*Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Av-og-til. 1011 respondenter mellom 18 og 87 år ble intervjuet i mai 2020.