Pressemelding

Lindkvist og Nordkapp-kontrakten

Knut Bjørn Lindkvist og FeFo blir nok ikke enig.

Av Robert Greiner, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo

At Rica Eiendom AS skulle fornye sin festekontrakt på Nordkapplatået har vært debattert og dekket offentlig i en årrekke, og Knut Bjørn Lindkvist har vært en av debattantene.

Blant annet var det tema på et folkemøte i Honningsvåg sommeren 2018, der også Lindkvist deltok. En ting er at vi hele tiden har sagt at Rica har rett til ny festekontrakt etter at kontrakten deres fra 90-tallet utløp 31.12.2018. En annen ting er at vi på samme møte gjentok det vi alltid har sagt: at arealet til Rica skal ned, festeavgiften skal opp og at vi ville jobbe for et fond i kontrakten.  Alt dette har vi fulgt til punkt og prikke. Sånn sett er det uventet at Lindkvist i Radio Nordkapp 6.8.2020 skriver at dette kom som en bombe.

Forhandlingene om kontrakten ble, i forståelse mellom partene, utsatt med ett år i påvente av ny områdeplan for Nordkapp kommune. Etter at områdeplanen ikke ble godkjent i kommunestyret sommeren 2019, ba kommunen oss om ytterligere utsettelse. For vår del var det greit, men Rica valgte å bruke sin rett til å kreve forhandlinger om en ny avtale. Lindkvist må gjerne mislike det, men festeren har også rettigheter. Det må grunneiere forholde seg til.

Selve forhandlingene startet høsten 2019. Jeg kan forsikre om at de var reelle og at FeFo ikke ga ved dørene. Til slutt, som er normalt i forhandlinger, kommer man til et punkt hvor alternativet er brudd og avgjørelse i skjønnsretten, eller å godta forhandlingsresultatet. Vi er overbevist om at en rettslig vei ville gitt en dårligere avtale.

Så til arealet Rica fikk beholde i den nye festekontrakten, totalt 115 dekar. Dette var avklart i brev fra Statskog til fester i 1993 og 2000 – altså før FeFo sin tid og ikke noe vi kunne påvirke. Der går det eksplisitt frem at fester har rett på forlengelse av cirka 30 dekar friområde, rettigheter til vannforsyningsanlegg og areal i Hornvika i tillegg til opparbeidede arealer på platået (cirka 85 dekar).  85 dekar + 30 dekar = 115 dekar – nøyaktig samme areal som i den nye festekontrakten. Ergo har Rica kun fått det de har rettslig krav på, ikke en kvadratmeter mer.

Lindkvist sin forståelse av at ordlyden "bebygd eller opparbeidet" betyr at fester har rett til forlengelse på det som enten bebygd eller opparbeidet, gir ingen mening.  Et areal som er både bebygd og opparbeidet er bebygd, og da er det helt unødvendig å tilføye "opparbeidet". Kombinasjonen bebygd, men ikke opparbeidet er umulig. Dessuten viser brevene fra Statskog til Rica i 1993 og 2000 med all tydelighet at Lindkvists forståelse er feil.

Det blir på tomgang når Lindkvist mener at dette bare handler om FeFo sin økonomi. Ja, det er riktig at stortinget har bestemt at FeFo skal være selvfinansierende. Det er vårt ansvar å sørge for at FeFo har en forsvarlig økonomi som sikrer det økonomiske grunnlaget for finnmarksloven. Det kan ikke være vår oppgave å selge unna verdifulle områder billig, samtidig som lovens økonomiske grunnlag svekkes over tid. Det ville vært uansvarlig av oss. Det er utenkelig at stortinget har lagt til grunn at formålsparagrafen i loven, om å forvalte til det beste for innbyggerne, skal brukes til å undergrave finansieringen av loven.

Vi registrerer at flere er opptatt av festetiden. Hos oss likebehandles alle festere. I dette tilfellet ved at festekontrakt til virksomheter som er i drift og forventes å være det er langvarige, samt gis rett til forlengelse. Dette for å sikre at avtalene ikke hindrer viljen til å investere i virksomheten. Sjekk hvilke som helst lignende kontraktsforhold hos FeFo, Knut Bjørn.

Juridisk er festekontrakten mellom FeFo og Rica Eiendom AS ordinær juss som stadig forsøkes uvanliggjort og mistenkeliggjort. At det oppnevnte kontrollutvalget for FeFo ikke har funnet noe galt med festeavtalen, ignoreres.

Det er enkelt å gjøre fra egen stue, uten å måtte ta ansvar og uten å forholde seg til faktiske forhold. Men særlig opplysende er det ikke.