Pressemelding

Jesus mettet en forsamling med 5 brød og to fisker, regjeringen må da skjønne at de ikke har mulighet å gjøre det samme

Samtidig som trålere og storbåter har fått hånd om det meste av torskekvotene, så blir det gamle Finnmark utsultet for kvoter, og det blir stadig vanskeligere å finne driftsgrunnlag for de som vil drive fiske. Torskekvotene struktureres, og man må opp i flere titalls millioner for å skaffe seg noe å fiske på. Selv da er det ikke grunnlag nok for båt og mannskap, fordi kostnadene for å skaffe kvotene gjør at det ikke vil bli overskudd på mange, mange år.

Fiskeværene langs kysten tørker ut, flere og flere fiskebåteiere ser det ikke likt å drive, og mange velger å slutte som fiskere. Dette er ikke bra for de små fiskeriavhengige samfunnene, folketallet stuper og det blir stadig vanskeligere å opprettholde godt tjenestetilbud til de som er igjen.

Øst i Finnmark er det mye bedre på grunn av krabben, fiskeværene yrer enda av liv. Gamle og unge driver fiske, pusser på båter, ordner redskaper og fangster krabbe. Krabben har gjort at det fremdeles finnes liv i fiskeværene, folk har ennå grunnlag for å bo hær, og der finnes det ennå håp for fremtiden. I alle fall gjorde det det før, før Frp fremmet et dokument 8 forslag, og regjeringen støtter at fiskere fra Vest Finnmark skal få fiske inne i kvoteområdet.

Fiskere som bor i krabbeområdet har fått kompensasjon for at fiskefeltene deres er ødelagt av krabbe, de har fått lov å unytte seg av ressursen som etter mange år endelig har begynt å bli lønnsom. Akkurat nå som fiskerne har begynt å få et noenlunde stabilt driftsgrunnlag, hvor de kan ha greie arbeidsplasser og samtidig kunne fø familien med noenlunde grei lønn, så skal FRP og regjeringen ødelegge det. De ønsker at ressursene skal deles med flere, så alle får gå sultne. For kjære FRP og regjering, jeg tror ikke dere klarer å fø en hel landsdel med 5 brød og 2 fisk, uansett om dere gjerne vil det.

Fiskere i fra noen utvalgte kommuner utenfor kvoteområdet skal nå få delta i krabbefiske. Altså krabben i øst skal deles på 150-200 båter til.

Det som før føltes urettferdig, blir nå en urettferdighet.

Før var det et forvaltningsprinsipp at de som bodde i krabbeområdet skulle få fiske krabbe. Dette var godt begrunnet i at de som var plaget av krabbe, også skulle få fiske den. Krabben skulle forvaltes som en ressurs og de som ble skadelidende for det, skulle få utnytte den.

Det er enkelt å skjønne at mange er misunnelig på at noen får ekstra driftsgrunnlag ut fra at de bor i et område der det finnes en slik ressurs, men de fleste forstår at hvis alle skal høste av denne ressursen, ville det ikke blitt noe på noen.

Spørsmålet er om hvilket forvaltningsprinsipp vi følger når båter utenfra kvoteområdet får kvoter i kvoteområdet. Hvordan kan det være rettferdig at fiskere i kommunene Kvænangen, Skjervøy, osv. ikke får kvote i øst, mens fiskere i kommunene Hammerfest, Hasvik, Alta og Loppa får.

Det blir helt galt at noen fiskere blir forfordelt fremfor andre, uten at det ligger et forvaltningsprinsipp bak.

Norsk fiskeriforvaltning – et benkeforslag fra salen?

Frp fremmer altså et benkeforslag, et dokument 8 forslag om at fiskere i vest skal få slippe inn i kvoteområdet. Det gjøres ingen konsekvensutredning. Det blir ikke fundamentert i forskermiljø, og det blir ikke kjørt en forsvarlig høringsrunde. Det skal altså bankes igjennom uten forsvarlig utredning.

Politiske partier reiser et populistisk forslag, og det blir kjørt gjennom kun for å sanke stemmer til valget. Jeg blir rett og slett flau over at norske politikere velger å kjøre slike politiske prosesser.

En slik sak bør konsekvens utredes, kommunene må få mulighet å uttale seg, fiskere og forskere må få uttale seg. Bærekraft på måles på både naturens bærekraft, ressursenes bærekraft og samfunnets bærekraft. Det er ikke bare fiskerlagene som vet hva som er best, forvaltningen innen fiskeri skal ta hensyn til de fiskeriavhengige samfunnene.

Å flytte grensen vestover, vil nok bety tap av fiskeplasser og stor omstilling for fiskere i vest.

En løsning vil være å flytte grensen vestover, slik at den gamle Vest-Finnmark blir innlemmet i kvoteområdet, det vil etter en tid gi bedre og større ressursgrunnlag, og kvotene vil normalisere seg etter en stund, på dagens nivå.

Dette vil gi god verdiskapning, spesielt blant den minste flåte, slik vi ser i Øst, men det vil også komme store negative konsekvenser.

Det blir mye vanskeligere å fiske med garn i store deler av året og det blir vanskeligere å fiske med lina. Mye av bunndyrene blir utryddet, vi vet ikke konsekvensene for arter som lodde, steinbit osv. Og også i vest vil man bli totalt avhengig av krabben, slik at hvis det blir svikt i bestanden, vil det få store konsekvenser for hele det gamle Finnmark.

En slik sak må konsekvens utredes og man må kjøre forsvarlige prosesser, der folk blir hørt og forskere får komme med sine anbefalinger. Det må gjøres et valg som vil få konsekvenser, både positive og negative.

Hvor mye kvote blir det på hver?

Det er et spørsmål som ikke er besvart, iallfall ikke på sikt. Det er heller ikke gjort et anslag på hvor mange båter det vil bli på sikt.

I øst har vi sett at både gamle og unge, kvinner og menn har funne seg til rette i fiskebåten som følge av krabben. Selv om det er en diskusjon om alle bør ha den retten, så har dette gitt stor aktivitet, og rent samfunnsøkonomisk er dette bra.

Så hva skjer i vest…? Jo selvfølgelig skjer det samme hær og. Mange vil finne det lønnsomt å dra på havet for å tjene noen ekstra kroner. Dette er kjempebra, og vil spille en stor rolle i fiskeværene i vest. Men hvis alle skal inn i kvoteområdet i øst, hvor mye blir det da på den enkelte etter hvert.

Regjeringa mener man kan overregulere og øke kvoten litt for å kompensere, men det er egentlig bare en forskuttering av ressursene. Etter hvert vil ressursgrunnlaget gå ned, kvotene må senkes, og da senkes mye lavere enn de var før, for å kompensere for at det er tatt ut for mye krabbe. Slik at vi er tilbake til innledningen, hvordan skal man klare å mette så mange munner med så lite ressurser.

En grense på rike og fattige fiskere?

Skal vi forvalte krabben slik som staten forvalter resten av fiskeressursene, med å gi mest til de som har mye fra før, eller skal vi forvalte den på best mulig samfunnsøkonomisk måte.

Det er helt klart at vi ikke kan slippe alle til, men krabben har en stor negativ konsekvens for mange som lever i området og spesielt inne i fjordene. Krabben rammer altså de minste verst, det vil da være galt å gi de positive godene av krabben til de som er størst og har mest.

Vi mener at krabben må forvaltes slik at de som står på blad b (yrkesfiskere) får full kvote, De som står på blad A, får mindre enn full kvote, mens de som er fritidsfiskere, pensjonister ol. bare får en mindre del av full kvote.
Vi mener også at personer uten norsk statsborgerskap, ikke skal ha rett til å få krabbekvote. Det bør også være en karantenetid for personer som flytter til kvoteområdet på minst to år, før de kan få ta del i kvotefiske etter krabbe, og man må sette inn større ressurser på å ta de fiskerne som kun har adresse i området, og ikke fysisk er bosatt hær, eller som på andre måter stjeler fra fellesskapet.

Senterpartiets sametingsgruppe er sterkt imot dagens system der det fordeles kvote etter hvor godt man lykkes i fiske etter andre arter. Denne fordelingen er imot selve hovedprinsippet i forvaltningen av krabbe, der de som er plaget av krabbe skal få utnytte den som en ressurs.

Senterpartiet er imot å slippe fiskere fra vest inn i kvoteområdet.

Sametingets senterparti gruppe er veldig glad for at man tok opp krabbespørsmålet på sist årsmøte i fylkeslaget. Selv om det naturligvis ble en lang og god diskusjon, så var meldingen fra det store flertallet - Finnmark Senterparti ønsker ikke at fiskere fra Vest-Finnmark skal slippe inn i kvoteområdet. Fylkeslaget mener man heller bør utrede og flytte grensen vestover.

Senterpartiets sametingsgruppe er sterkt bekymret for fremtidig bosetning og for levebrødet i de fiskeriavhengige samfunnene. Lavt driftsgrunnlag på grunn av at stadig mer av torskekvoten havner på store båter med adresse langt utafor våre områder, gjør at kampen om smulene tilspisser seg. Forslaget fra FRP som har fått tilslutning fra regjeringspartiene i næringskomiteen på stortinget, vil rasere fiskeværene i store deler av gamle Finnmark.

De fleste fiskerne i kvoteområdet skulle så gjerne ha delt, men det er ikke mulig slik som forslaget nå er. Det må gjøres et godt forarbeide på om man skal flytte grensen vestover for å innlemme flere kommuner, for det er ikke nok ressurser å dele på i øst. Det vil også stride mot alle forvaltningsprinsipper å la noen kommuner få slippe inn, å ikke alle. Det er ikke et forsvarlig prinsipp å skille på den gamle fylkesgrensen, den er kun en strek på det gamle fylkeskartet som skiller to fylker. Den har ingenting med fordeling av ressursene i havet å gjøre.

Den samiske befolkningen er på lik linje som de andre som bor i fiskeriavhengige områder, helt avhengig av å ha god nok tilgang på ressursene i havet. Derfor er det Den Norske Stats plikt å sørge for at det finnes nok ressurser til samer og andre, som bor i de fiskeriavhengige samfunnene. Torsk, hyse kveite og sei har tradisjonelt vært hoved fiskeriene på kysten.

Det er den politiske viljen å styre ressursene til de fiskeriavhengige samfunnene, som er avgjørende om vi skal ha en levende kyst.