Pressemelding
KS Landsstyre -
24.05.2005
Behov for sterkere vekst i kommuneøkonomien
Regjeringen legger i Kommuneproposisjonen opp til en vekst i de frie inntektene i 2006 i intervallet 1.3 til 2.3 milliarder kroner. Landsstyret mener det er nødvendig at regjeringen tar hensyn til utgiftene ved befolkningsutviklingen, og at det bevilges frie midler til kunnskapsløftet i skolen. Landsstyret mener at regjeringen ytterligere må øke det økonomiske handlingsrommet for å prioritere økonomisk balanse, mer kvalitet og bedre dekningsgrader i kommunal sektor.
Landsstyret registrerer at regjeringen nå mener det er balanse i kommuneøkonomien. Dette er ikke i tråd med TBUs anbefalinger, og den enigheten som til nå har vært mellom KS og Regjeringen. KS landsstyre vil sterkt fremheve at en forsvarlig økonomisk balanse må ta utgangspunkt i et netto driftsresultat på minimum 3 prosent. For å nå dette målet mangler 1,4 mrd. kr. I tillegg kommer et alt for lavt vedlikeholdsnivå.
Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter neste år på om lag 1 prosent er langt under inntektsveksten på 2,2 % for norsk økonomi generelt. En økning i frie inntekter på 1,3 milliarder vil for eksempel kun dekke utgiftene til flere skoleelever og flere eldre. Men selv om flere får et tilbud, blir det generelle tilbudet i kommunesektoren ikke bedre. Landsstyret vil understreke at kommuneøkonomien de senere årene har vært så presset at forebyggende arbeid og vedlikeholdsutgifter har blitt kuttet for å finansiere lovpålagte oppgaver.
KS’ landsstyre prioriterer følgende forbedringer av kommuneopplegget:
Sterkere vekst i de frie inntektene for å rette opp den økonomiske ubalansen og bedre vedlikeholdssituasjonen. Dersom Regjeringen legger opp til en vekst på 1,3 mrd. kr., mener Landsstyret at det er behov for ytterligere 4,4 mrd. kr. - inkludert en beregnet effektivisering på 0,5 mrd. - for å skape en reell økonomisk balanse i sektoren. I dette ligger 1,4 mrd. for å nå 3 % netto driftsresultat og 1,5 mrd. til nødvendig løpende vedlikehold. Landsstyret mener videre at det er behov for 2 mrd kr årlig i 20 år for å hente inn vedlikeholdsetterslepet.
Dersom kvaliteten skal bedres og tjenestene gis til flere, kreves enten økte midler utover dette eller sterkere effektivisering i sektoren. Landsstyret mener en kombinasjon vil virke mest positivt.
Dersom det etableres en avtale mellom stat og kommunesektor med politiske forpliktelser på begge parter, kan ubalansen lettere rettes opp.
KS’ landsstyre er fornøyd med at:
Regjeringen viser en positiv vilje til å satse på lokaldemokratiet ved blant annet økt vekt på prinsippet om rammefinansiering og lokal skoleutvikling.
Det satses på barnehager.
Det satses på psykiatri. Dersom psykiatriplanen skal bli vellykket, er det viktig at ressursene nå kanaliseres mot flere boliger og forsterket satsing i kommunene.
Regionreformen kan iverksettes fra 2010.
Positiv skolemodell
Landsstyret er fornøyd med at uttrekksmodellene for elever i friskoler endres fra 100 prosent til 80 prosent fra 2006. Det er også positivt at det skal vurderes å innføre to eller flere trekksatser for elever i videregående opplæring. Landsstyret mener det er konstruktivt av Regjeringen å følge opp KS` innspill i andre konsultasjonsmøte om igangsetting av en arbeidsgruppe som blant annet skal se på en bedre fordelingsordning.
Null til vedlikehold
Det har gjennom mange år utviklet seg et økonomisk etterslep på vedlikehold av bygg og infrastruktur i kommunesektoren. Undersøkelser dokumenterer et etterslep på vedlikehold av kommunale bygg på minst 40 milliarder kroner. Samtidig er det løpende vedlikeholdet for lavt i forhold til det reelle behovet. Nærmere 9 av 10 kommuner må av økonomiske årsaker skyve på nødvendig vedlikehold. Landsstyret mener denne situasjonen best kan rettes opp som en del av en avtale mellom Regjeringen og KS.
Behov for rettferdig momskompensasjon
Landsstyret registrer at Regjeringen bekrefter den usikkerheten som hele tiden har vært knyttet til beregningene av momskompensasjonen fra 2004. Landsstyret mener:
Refusjon knyttet til investeringer bør holdes utenfor fordi investeringene svinger betydelig fra år til år. Justering av uttrekket bør basere seg på momsrefusjonen knyttet til drift.
Det må legges opp til et varig lavere uttrekk, og ikke bare en korreksjon i 2005.
Det må legges opp til en rettferdig fordeling av kompensasjonen mellom kommuner og mellom kommuner og fylkeskommuner.
Behov for bedre samhandling i helsesektoren
Det har etter hvert utviklet seg en gråsone (halvannenlinje-tjeneste) i helsesektoren mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder både for somatikken og psykiatrien. Mange kommuner opplever at pasienter med et betydelig oppfølgingsbehov skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, uten at det foreligger tilfredsstillende finansieringsordninger eller kompetanse i kommunene.
Landsstyret mener det er behov for et avtalesystem for samhandling. For å sikre likeverdighet mellom partene, bør avtalesystemet forankres i en rammeavtale mellom staten og KS. Landsstyret støtter Samhandlingsutvalgets forslag om en milliard for å finansiere et slikt system.
Landsstyret registrerer at regjeringen nå mener det er balanse i kommuneøkonomien. Dette er ikke i tråd med TBUs anbefalinger, og den enigheten som til nå har vært mellom KS og Regjeringen. KS landsstyre vil sterkt fremheve at en forsvarlig økonomisk balanse må ta utgangspunkt i et netto driftsresultat på minimum 3 prosent. For å nå dette målet mangler 1,4 mrd. kr. I tillegg kommer et alt for lavt vedlikeholdsnivå.
Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter neste år på om lag 1 prosent er langt under inntektsveksten på 2,2 % for norsk økonomi generelt. En økning i frie inntekter på 1,3 milliarder vil for eksempel kun dekke utgiftene til flere skoleelever og flere eldre. Men selv om flere får et tilbud, blir det generelle tilbudet i kommunesektoren ikke bedre. Landsstyret vil understreke at kommuneøkonomien de senere årene har vært så presset at forebyggende arbeid og vedlikeholdsutgifter har blitt kuttet for å finansiere lovpålagte oppgaver.
KS’ landsstyre prioriterer følgende forbedringer av kommuneopplegget:
Sterkere vekst i de frie inntektene for å rette opp den økonomiske ubalansen og bedre vedlikeholdssituasjonen. Dersom Regjeringen legger opp til en vekst på 1,3 mrd. kr., mener Landsstyret at det er behov for ytterligere 4,4 mrd. kr. - inkludert en beregnet effektivisering på 0,5 mrd. - for å skape en reell økonomisk balanse i sektoren. I dette ligger 1,4 mrd. for å nå 3 % netto driftsresultat og 1,5 mrd. til nødvendig løpende vedlikehold. Landsstyret mener videre at det er behov for 2 mrd kr årlig i 20 år for å hente inn vedlikeholdsetterslepet.
Dersom kvaliteten skal bedres og tjenestene gis til flere, kreves enten økte midler utover dette eller sterkere effektivisering i sektoren. Landsstyret mener en kombinasjon vil virke mest positivt.
Dersom det etableres en avtale mellom stat og kommunesektor med politiske forpliktelser på begge parter, kan ubalansen lettere rettes opp.
KS’ landsstyre er fornøyd med at:
Regjeringen viser en positiv vilje til å satse på lokaldemokratiet ved blant annet økt vekt på prinsippet om rammefinansiering og lokal skoleutvikling.
Det satses på barnehager.
Det satses på psykiatri. Dersom psykiatriplanen skal bli vellykket, er det viktig at ressursene nå kanaliseres mot flere boliger og forsterket satsing i kommunene.
Regionreformen kan iverksettes fra 2010.
Positiv skolemodell
Landsstyret er fornøyd med at uttrekksmodellene for elever i friskoler endres fra 100 prosent til 80 prosent fra 2006. Det er også positivt at det skal vurderes å innføre to eller flere trekksatser for elever i videregående opplæring. Landsstyret mener det er konstruktivt av Regjeringen å følge opp KS` innspill i andre konsultasjonsmøte om igangsetting av en arbeidsgruppe som blant annet skal se på en bedre fordelingsordning.
Null til vedlikehold
Det har gjennom mange år utviklet seg et økonomisk etterslep på vedlikehold av bygg og infrastruktur i kommunesektoren. Undersøkelser dokumenterer et etterslep på vedlikehold av kommunale bygg på minst 40 milliarder kroner. Samtidig er det løpende vedlikeholdet for lavt i forhold til det reelle behovet. Nærmere 9 av 10 kommuner må av økonomiske årsaker skyve på nødvendig vedlikehold. Landsstyret mener denne situasjonen best kan rettes opp som en del av en avtale mellom Regjeringen og KS.
Behov for rettferdig momskompensasjon
Landsstyret registrer at Regjeringen bekrefter den usikkerheten som hele tiden har vært knyttet til beregningene av momskompensasjonen fra 2004. Landsstyret mener:
Refusjon knyttet til investeringer bør holdes utenfor fordi investeringene svinger betydelig fra år til år. Justering av uttrekket bør basere seg på momsrefusjonen knyttet til drift.
Det må legges opp til et varig lavere uttrekk, og ikke bare en korreksjon i 2005.
Det må legges opp til en rettferdig fordeling av kompensasjonen mellom kommuner og mellom kommuner og fylkeskommuner.
Behov for bedre samhandling i helsesektoren
Det har etter hvert utviklet seg en gråsone (halvannenlinje-tjeneste) i helsesektoren mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder både for somatikken og psykiatrien. Mange kommuner opplever at pasienter med et betydelig oppfølgingsbehov skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, uten at det foreligger tilfredsstillende finansieringsordninger eller kompetanse i kommunene.
Landsstyret mener det er behov for et avtalesystem for samhandling. For å sikre likeverdighet mellom partene, bør avtalesystemet forankres i en rammeavtale mellom staten og KS. Landsstyret støtter Samhandlingsutvalgets forslag om en milliard for å finansiere et slikt system.
