Endringer i kulturminneloven må også gjelde kulturminner
Landsmøtet i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto, vil at kvenske kulturminner skal bli fredet på samme måte som samiske kulturminner.
I statsråd 2. mars 2018 la regjeringen fram forslag til endring i kulturminneloven. Det blir foreslått at samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre, vil være automatisk fredet. Sametinget har enstemmig vedtatt at den faste fredningsgrensen må gjelde både for samiske og kvenske kulturminner. Finnmark fylkeskommune har bedt om det samme og Troms Fylkeskommune har det som et mål i sin handlingsplan for kvensk språk og kultur.
Landsmøtet i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto gjentar med dette kravet om at lovendringen også må gjelde kvenske kulturminner, at også kvenske kulturminner må ha 1917 som grense for automatisk fredning. Fornorskningspresset, særlig etter opprettelsen av de statlige skoleinternatene fra 1905 og konsekvensene av den andre verdenskrig, hvor våre bygder og byer ble lagt i ruiner, har medført et enormt kulturelt tap for det kvenske folket. Også disse forholdene tilsier at en fredningsgrense må legges til denne perioden. En felles samisk-kvensk fredningsgrense er det eneste hensiktsmessige for å kunne ivareta kulturarven i nord, våre folks unike historie på Nordkalotten og historien om samhandlingen og samarbeidet mellom våre folk gjennom århundrene, ifølge landsmøtet i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto.
Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto henstiller nå til Kultur- og familiekomiteen hvor saken er til behandling og til Stortinget som til syvende og sist skal behandle saken, om å føye til «og kvenske» i forslaget til lovendring i kulturminneloven.
