Lokal forskning kan gi viktige svar om kysttorsken

Et samarbeid mellom forskere og lokale brukere i Porsangerfjorden har resultert i nye hypoteser om hvorfor fjordtorsken sliter med å bygge seg opp til tidligere nivå. Resultatene kan være viktige også for andre fjorder.

Mens skreibestanden er i god stand, er kysttorskbestanden nord for 62. breddegrad på et historisk lavmål.

--Vi ønsker å gi innspill til diskusjonen om mekanismer som kan holde en nedfisket bestand på et vedvarende lavt nivå, selv om fiskepresset avtar. Det sier forsker Hans Kristian Strand i en pressemelding. 

Porsangerfjorden har en lokal loddebestand, som tidligere var et viktig mål for torsk som har gytt på jakt etter mat.

--Kanskje har loddebestanden blitt mindre på grunn av konkurranse med store rekeforekomster i de indre, kalde og loddevennlige delene av fjorden. Da blir det også mindre foretrukket mat for torsken, sier Strand.

Sel har alltid vært til stede i Porsangerfjorden. Etter 1970 økte antall sel i de indre fjordområdene, men det er usikkert om mer sel skremmer torsken fra å gå inn i de indre delene av fjorden.

--Dersom det blir for mye sel i fjorden, kan den skremme større fisk ut av fjorden. Det finnes også eksempler på at sel har eksistert samtidig med og i de samme områdene som torsken. Uavhengig av denne skremmeeffekten, kan sel beite på ungfisk og dermed bidra til senere vekst i en torskebestand som ligger nede. Det sier forsker Hans Kristian Strand som har ledet studien.