|
Returselskapet Plastretur har ansvar for å materialgjenvinne utsortert plastemballasje fra 326 kommuner i hele landet. I fjor ble det kildesortert og samlet inn over 30.000 tonn husholdningsplast fra disse kommunene, som Plastretur sendte til materialgjenvinning.
– Det er i hvert fall 30.000 tonn for lite, om vi skal nå kravene vi har til gjenvinning i fremtiden, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.
Selv om gjennomsnitts-nordmannen kildesorterte 8 kilo plast, var det noen kommuner som skilte seg positivt ut:
På toppen
- 13,8 kilo per innbygger - SIRKULA IKS (Ringsaker, Hamar, Løten, Stange)
- 13,4 kilo per innbygger - RENOVEST (Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Tokke, Vinje)
- 13,1 kilo per innbygger - Valdres kommunale renovasjon
- 12,2 kilo per innbygger - Horisont Miljøpark IKS (Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre og Nordre Land)
- 12,1 kilo per innbygger - Kragerø kommune
Last ned hele landsoversikten her.
Må samle inn 60.000 tonn
For å nå kravet om 52 prosent materialgjenvinning i 2030 må det ifølge Plastretur - med dagens emballasjemengder – kildesorteres og samles inn minimum 60.000 tonn plastemballasje fra innbyggerne de har ansvar for. Det tilsvarer et snitt på over 16 kilo per innbygger.
– Hvordan vi skal nå fremtidens krav er noe av det viktigste vi i Plastretur jobber med hver eneste dag, sier Karl Johan Ingvaldsen.
Returordningen for plastemballasje fra norske husholdninger fungerer slik:
- Kommunen eier avfallet og bestemmer hvordan og hvor ofte det skal samles inn, f.eks. ved kildesortering i dunk eller pose, eller ettersorteringsanlegg hvor plasten sorteres ut av restavfallet
- Returselskapet for plast betaler kommunen for mengden plastemballasje de har sortert ut, og tar kostnaden for transporten og selve materialgjenvinningen.
- Beregningsgrunnlaget til returselskapet, er plastemballasjen deres medlemsbedrifter setter på markedet.
Fra 2028 har alle kommuner krav om å utsortere og samle inn 50 prosent av alt plastavfall som kan gjenvinnes, kravet økes til 70 prosent i 2035. Hos nesten alle landets kommuner er det innbyggerne selv som kildesorterer plasten. Det er imidlertid flere som planlegger ettersorteringsanlegg i framtiden. Hos ROAF på Romerike har deres anlegg sortert plastemballasje ut av innbyggernes restavfall siden 2014.
INNSAMLET PLASTEMBALLASJE: Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur vil sende enda mer plastemballasje til gjenvinning. Her fra sorteringsanlegget til Vogt Plastics. FOTO: Grønt Punkt Norge
Gjenvinnbar plast i restavfallet
– Vi vet at det er alt for mye gjenvinnbar emballasje som kastes feil i restavfallet. Det får ikke vi tilgang til og dermed får vi ikke mulighet til å gjenvinne det, sier sjefen i Plastretur.
Selv om det fortsatt selges emballasje som ikke er egnet for gjenvinning, så er design for gjenvinning noe stadig flere bedrifter setter høyt på agendaen. Mepex beregnet på vegne av Handelens Miljøfond i 2020 at 65 prosent av plastemballasjen i Norge har god gjenvinnbarhet, omtrent 20 prosent er gjenvinnbart, men mangler etterspørsel, mens rundt 15 prosent ikke er gjenvinnbart.
– Gjennom våre medlemsbedrifter som har tatt Plastløftet, vet vi at siden 2020 har minst 12.000 tonn plastemballasje blitt endret og er nå designet for gjenvinning, sier Ingvaldsen.
Felles oppdrag
Plastretur må få tak i mer av plastemballasjen som havner i restavfallet, om de skal nå gjenvinningsmålene.
– All plastemballasje vi henter hos kommunene blir sendt til materialgjenvinning, men ikke alt blir materialgjenvunnet, sier Karl Johan Ingvaldsen.
Bakgrunnen er at det underveis i gjenvinningsprosessen sorteres bort annet søppel, matrester og etiketter, i tillegg er det prosesstap og fukt. For husholdningsplast hadde Plastretur i 2022 et fratrekk på 29 prosent etter finsortering.
– Det er både riktig og viktig å gjøre dette fratrekket, men det medfører at vi for å nå en gjenvinningsgrad på 50 prosent for både husholdningsplast og næringslivsplast, er avhengig av at minimum 80 prosent av all plastemballasje som selges i Norge blir samlet inn.
– Er det mulig?
– Ja, men det er utfordrende, sier Ingvaldsen.
Gjennom Forurensningsloven er det hver enkelt kommune som eier plastavfallet som oppstår hos forbruker, og som har ansvaret for å samle det inn. Kommunene får i årene framover også stadig økte krav om utsortering gjennom Avfallsforskriften. Samtidig har Plastretur krav om å materialgjenvinne 52 prosent av plastemballasjen innen 2030.
– Vi har altså en felles krevende oppgave framover. Vi må dra sammen i samme retning – mot mer innsamling og økt materialgjenvinning, sier Ingvaldsen.
Slik rapporterte Plastretur i 2022:
Om Plastretur
Plastretur AS er et non-profit returselskap som sørger for innsamling og gjenvinning av plastemballasje. Returordningen finansieres av medlemmer som tar produsentansvar, ved å betale vederlag for plastemballasjen de setter på det norske markedet. Plastretur ble etablert i 1995 og er en av de fem returselskapene for emballasje som eier Grønt Punkt Norge. Plastretur har ambisjon om å sørge for at plastemballasje går i kretsløp og sikre en sunn sirkulær økonomi.
|
