Pressemelding

Norges Bank hever til 4,50 prosent – og løfter den lange enden av banen

Norges Bank hevet styringsrenten 4,50, og hever den lange enden av rentebanen. Det betyr at de tror renten vil bli høy en god stund fremover, og den kan bli hevet avhengig av Statsbudsjettets innretning.

Beslutningen var enstemmig. Komiteen begrunner den med at det er behov for en noe strammere pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid, og de venter å nå inflasjonsmålet i 2029.

Signalet framover er tydelig: «Slik komiteen vurderer utsiktene, vil det trolig være behov for å holde renten oppe en tid fremover. Komiteen er forberedt på å sette renten videre opp dersom inflasjonsutsiktene skulle tilsi det.»

Det viktigste: den lange enden av rentebanen

Det som er nytt, er at rentebanen er lite endret den nærmeste tiden, men klart høyere lenger ute. Renten ligger nær 4,5 prosent en tid framover, faller gradvis fra slutten av neste år og ender i underkant av 3,5 prosent mot slutten av prognoseperioden.

Begrunnelsen er eksplisitt: Norges Bank har hevet punktanslaget for normalrenten i modellen med 0,2 prosentpoeng til 3,2 prosent, fordi markedsrenter med lengre horisont både i Norge og hos handelspartnerne har steget mye siden juni.

Det er dagens viktigste nyhet. En heving nå er syklisk og reverseres når inflasjonen faller tilbake. Et høyere anslag på normalrenten er strukturelt og reverseres ikke, og reflekterer de geopolitiske spenninger.

Banken skriver at langsiktige renter i flere markeder er på de høyeste nivåene på to–tre tiår, og at siden langsiktige inflasjonsforventninger har vært nokså stabile, reflekterer økningen i tiårsrenten i hovedsak høyere forventede realrenter.

Anslaget for forventet styringsrente hos våre fire viktigste handelspartnere er hevet med 0,6–0,7 prosentpoeng fra 2027 og ut prognoseperioden, til rundt 3,7 prosent. Den europeiske og amerikanske sentralbanken hevet begge tidligere denne måneden, og selv om Riksbanken hold renten uendret i dag, varslet de renteoppgang i løpet av de nærmeste månedene.

Diskusjonen bak beslutningen

Sammendraget av komiteens diskusjoner viser at beslutningen var mer åpen enn ordet «enstemmig» antyder. Noen medlemmer la vekt på at den underliggende prisveksten har avtatt og at kapasitetsutnyttingen synes å være under et normalt nivå, og mente risikoen for at prisveksten skulle feste seg på et for høyt nivå var mindre enn før sommeren – noe som kunne tale for å avvente mer informasjon og holde renten uendret. Andre medlemmer uttrykte bekymring for at pengepolitikken ikke er stram nok. Først etter grundige diskusjoner stilte alle medlemmene seg bak hevingen.

Den viktigste enkeltsetningen: «Medlemmene diskuterte i hvilken grad oppgangen i markedsrentene ute kunne tilsi et høyere nivå på det som antas å være en normal rente på lang sikt her hjemme.» Komitéens svar ble at normalrenten ble justert opp.

Komiteen formulerer også reaksjonsmønsteret tydelig: når prisveksten har ligget over målet i flere år, vil det være riktig å reagere kraftigere på tegn til økt inflasjonspress enn i en situasjon der prisveksten ligger nær målet. Det er verdt å merke seg med tanke på hva som skal til for neste heving.

Renten er satt høyere enn modellene tilsier

Både modellbanen i Norges Banks egen modell, og bankens enkle renteregel (Taylor-regel) indikerer en lavere rente enn komiteen valgte. Det var også tilfellet i juni. Komiteen legger altså mer vekt på inflasjonsrisikoen enn modellapparatet gjør.

Den forventede real-styringsrenten ligger over det anslåtte intervallet for nøytral realrente på 0,25 til 1,75 prosent i store deler av prognoseperioden. Pengepolitikken er innstrammende, og er ment å være det.

Anslagene

Anslaget for KPI er oppjustert og KPI-JAE nedjustert det nærmeste året og litt oppjustert lenger ute. Forklaringen er at prisveksten på importerte varer har avtatt mer enn ventet og at kronen er sterkere, mens energi, nettleie og drivstoff trekker opp samlet KPI.

Oljeprisforutsetningen er kraftig oppjustert. Banken legger nå til grunn 96 dollar fatet i 2026 og 83 i 2027, opp henholdsvis 8 og 7 prosent fra juni. For raffinerte produkter er oppjusteringen mye større: diesel er opp 22 prosent for i år og 33 prosent for neste år, og nederlandsk gass opp 27 og 58 prosent. Nordisk kraftpris er oppjustert 22 prosent til 90 øre i år, og kraft sør i Norge 32 prosent til 133 øre.

Norges Bank legger til grunn en sterkere krone gjennom hele prognoseperioden. Det demper prisveksten på importerte varer.

Lønnsveksten er nedjustert til 4,4 prosent i år, i tråd med frontfagsrammen, og uendret på 4,0 prosent neste år. Boliglånsrenten anslås å stige fra 5,2 prosent i tredje kvartal i år til 5,6 prosent mot slutten av neste år.

Boligmarkedet

Boligprisveksten er nedjustert til 3,0 prosent i år og 3,6 prosent neste år. Boliginvesteringene er oppjustert for i år, men nedjustert for 2027 og 2028.

Norges Bank skriver at husleieprisveksten ventes å være høyere enn KPI-JAE de nærmeste årene og bidra til å holde prisveksten oppe. Anslaget er riktignok nedjustert for i år og neste år, men retningen er den samme. Komiteen merket seg selv at veksten i husleiene i KPI avtok litt i sommer, men at den likevel trolig vil bidra til å holde den innenlandske prisveksten oppe framover.

Det er verdt å merke seg hva det innebærer. Høy rente demper boligbyggingen, lav bygging strammer leiemarkedet, og husleier inngår i konsumprisindeksen. Banken skriver at utsikter til høyere rente trolig demper både boliginvesteringene og boligprisveksten sammenliknet med forrige rapport. Renten bidrar dermed til å holde oppe en del av den prisveksten den skal bekjempe.

Vi mener dette er et argument for at boligtilbudet må løses med boligpolitikk – arealregler, kortere saksbehandlingstid og andre tiltak for å redusere byggekostnader – og ikke med pengepolitikk.

Hva det betyr

For husholdningene: boliglånsrenten stiger mot 5,6 prosent mot slutten av neste år, og rentebelastningen øker litt i 2027. Veksten i disponibel realinntekt anslås å falle fra 2,5 prosent i år til 1,1 prosent neste år. Kjøpekraften stiger fortsatt, men langsommere.

For næringslivet: renten treffer smalt. Næringseiendom og gjeldstunge husholdninger er mest rentefølsomme, industrien er den minst følsomme delen av privat sektor, og offentlig sektor er i praksis ikke rentefølsom. Når en stadig større del av etterspørselen ikke responderer på renten, må hver renteendring virke hardere på den delen som faktisk gjør det.

Statsbudsjettet

Oppjusteringen av normalrenten til 3,2 prosent er den viktigste enkeltopplysningen i rapporten, og den har lengre virkning enn selve hevingen. Om det blir en renteøkning til vil også avhenge av Statsbudsjettet som legges frem 7. oktober.

Norges Bank legger til grunn en oljepengebruk på 2,7 prosent av fondet i år og 2,8 prosent i resten av prognoseperioden, og anslår at veksten i offentlig etterspørsel blir høyere enn veksten i fastlands-BNP framover. Banken viser samtidig til Finansdepartementets egne beregninger av at budsjettoppleggene for 2024–2026 har en ekspansiv effekt på norsk økonomi i år og neste år.

Når finanspolitikken ikke trekker samme vei som pengepolitikken, må renten holdes høyere lenger for å oppnå samme innstramming – og den virkningen bæres av gjeldstunge husholdninger og rentefølsom bygge- og anleggsvirksomhet, ikke av økonomien som helhet. Det avgjørende i budsjettet som legges frem vil derfor være om innretningen blir mindre ekspansiv.