Pressemelding
Frank Jensen, Høyre -
11.04.2014
Mindre stat, mer lokalt
En god offentlig sektor er en styrke for Norge. «God» er imidlertid ikke det samme som en størst mulig eller allmektig stat. Eller flest mulig kommuner.
Når Høyre-Frp-regjeringen ønsker en kommunereform handler dette først og fremst om å sikre at vi har robuste, selvstendige kommuner som også i fremtiden kan sikre innbyggerne gode tjenester og ta større ansvar for lokal samfunnsutvikling. Vi ønsker kommuner som bestemmer mer selv, og blir styrt mindre av staten. Kommunereformen er derfor en reform for mer lokaldemokrati.
Vi vet at flere kommuner allerede sliter med å etablere og beholde sterke fagmiljøer innen rusbehandling, barnevern og psykisk helse. Mange har innsett at man er for små, og inngår ulike former for interkommunale samarbeid – gjennom selskaper eller andre organisasjonsformer som driver på siden av den vanlige kommunen. På områder som renovasjon, brann og andre tekniske tjenester har dette vært ganske vanlig lenge. Det som er mer nytt er at slike samarbeid brer om seg på de myke velferdssektorene. Omfanget er stort og flytter makt ut av det enkelte kommunestyre.
Over tid har kommunene fått flere oppgaver, men samtidig også mange nasjonale standarder og retningslinjer. Innenfor helse, miljø, arealbruk, kultur og skole. Satt på spissen: Lokale folkevalgte gis mulighet til å få kjeft av sine innbyggere for det kommunen gjør – samtidig som de gis stadig mindre mulighet til å unngå kjeften, eller til å løse problemet. Høyre ønsker kommuner som har større frihet til å utforme politikk lokalt, ikke bare være utførere at statlig bestemt politikk.
Det uavhengige ekspertutvalget som kommunalminister Jan Tore Sanner nedsatte har høstet oppmerksomhet og debatt. Utvalget har tre klare anbefalinger:
1. Minimum innbyggertall for å ivareta dagens kommuneoppgaver forsvarlig. I Høyre mener vi, gitt Norges geografi, at det er ikke er naturlig å sette ett slikt nasjonalt tall, men utvalget illustrerer at det er mange kommuner som er for små i dag (noe det utstrakte interkommunale samarbeidet også bekrefter)
2. Vekstområder, særlig byregionene, har behov for færre kommuner for å kunne drive bedre bolig-, transport- og arealplanlegging. Det er med andre ord mer enn en «småkommunereform» vi snakker om.
3. Den statlige detaljstyringen må bli mindre, slik at den lokale handlefriheten kan bli større – fordi dette gir bedre løsninger.
Høyre-Frp-regjeringen legger i mai frem sitt forslag til hva en kommunereform i Norge bør inneholde og hvordan den bør gjennomføres. Vi håper de andre politiske partiene er konstruktive slik at vi kan få et bredt politisk flertall for en reform i Norge som gir sterkere lokaldemokrati og mindre statlig overstyring.
Når Høyre-Frp-regjeringen ønsker en kommunereform handler dette først og fremst om å sikre at vi har robuste, selvstendige kommuner som også i fremtiden kan sikre innbyggerne gode tjenester og ta større ansvar for lokal samfunnsutvikling. Vi ønsker kommuner som bestemmer mer selv, og blir styrt mindre av staten. Kommunereformen er derfor en reform for mer lokaldemokrati.
Vi vet at flere kommuner allerede sliter med å etablere og beholde sterke fagmiljøer innen rusbehandling, barnevern og psykisk helse. Mange har innsett at man er for små, og inngår ulike former for interkommunale samarbeid – gjennom selskaper eller andre organisasjonsformer som driver på siden av den vanlige kommunen. På områder som renovasjon, brann og andre tekniske tjenester har dette vært ganske vanlig lenge. Det som er mer nytt er at slike samarbeid brer om seg på de myke velferdssektorene. Omfanget er stort og flytter makt ut av det enkelte kommunestyre.
Over tid har kommunene fått flere oppgaver, men samtidig også mange nasjonale standarder og retningslinjer. Innenfor helse, miljø, arealbruk, kultur og skole. Satt på spissen: Lokale folkevalgte gis mulighet til å få kjeft av sine innbyggere for det kommunen gjør – samtidig som de gis stadig mindre mulighet til å unngå kjeften, eller til å løse problemet. Høyre ønsker kommuner som har større frihet til å utforme politikk lokalt, ikke bare være utførere at statlig bestemt politikk.
Det uavhengige ekspertutvalget som kommunalminister Jan Tore Sanner nedsatte har høstet oppmerksomhet og debatt. Utvalget har tre klare anbefalinger:
1. Minimum innbyggertall for å ivareta dagens kommuneoppgaver forsvarlig. I Høyre mener vi, gitt Norges geografi, at det er ikke er naturlig å sette ett slikt nasjonalt tall, men utvalget illustrerer at det er mange kommuner som er for små i dag (noe det utstrakte interkommunale samarbeidet også bekrefter)
2. Vekstområder, særlig byregionene, har behov for færre kommuner for å kunne drive bedre bolig-, transport- og arealplanlegging. Det er med andre ord mer enn en «småkommunereform» vi snakker om.
3. Den statlige detaljstyringen må bli mindre, slik at den lokale handlefriheten kan bli større – fordi dette gir bedre løsninger.
Høyre-Frp-regjeringen legger i mai frem sitt forslag til hva en kommunereform i Norge bør inneholde og hvordan den bør gjennomføres. Vi håper de andre politiske partiene er konstruktive slik at vi kan få et bredt politisk flertall for en reform i Norge som gir sterkere lokaldemokrati og mindre statlig overstyring.
