Pressemelding

Med dagens fiskeripolitikk vil man fjerne en stor del av den minste flåten, flytte kvoter oppover, strukturere, sikre at de største og mest effektive båtene får råstoff nok, og gi aktører rett til å fiske på kvoter de ikke oppfyller betingelsene for å få fiske. Dette vil fjerne en stor del av den minste flåten, slik at det blir mindre ringvirkninger i de fiskeriavhengige samfunn og dermed rive ut grunnlaget for bosetning.

Kjøp av kvote i dag koster om lag 200 kr pr kg torsk. Et kilo rund torsk blir betalt med ca 22 kr. Finansiering av kvotekjøp med lån, vil resultere i en rentekostnad første år på ca 12 kr pr kg. Altså er 12 kr brukt før båten går på havet. Å tilrettelegge for kjøp og salg av rettigheter, tapper næringen for kapital og sørger for mindre ringvirkninger i fiskeriavhengige samfunn, og det blir nærmest umulig for nye aktører å etablere seg.

Det er den politiske viljen til å styre fiskeriaktiviteten, for å opprettholde bærekraftige fiskerisamfunn, som er det samfunnsøkonomiske bidraget fra utnyttelsen av ressursene. Og dette bør ligge fast i norsk fiskeripolitikk. Ressursrenten i norsk fiskeri ligger fast i loven; «Fiskeressursene skal komme de fiskeriavhengige samfunnene til gode».

Vi trenger en fiskeripolitikk som gir økt verdiskapning i fiskeriavhengige samfunn. Bærebjelken for bosetningen i Nord Norge er fiskeri, slik vil det også være i fremtiden. Mister vi verdiskapingen fra fiskeri, vil hele landsdelen bli rammet.

Fartøykvoter, strukturkvoter og konsesjoner må ikke gjøres om til fiskeritillatelser. Bindinger til kvoter og konsesjoner vil med dette forsvinne, og politiske virkemidler for å styre ressursforvaltningen begrenses betraktelig. Dette gjelder også ved å binde kvotefaktorene opp mot totalkvoten istedenfor kvoten i hver enkelt gruppe.

Pliktkvotene som trålerne har, var gitt for å opprettholde aktivitet på landanleggene. Når trålerne ikke lengre overholder forpliktelsene, skal kvotene bli refordelt til de båtene som bringer fisken i land i de fiskeriavhengige samfunnene. Nordkapp Senterparti krever at pliktsystemet blir gjeninnført og etterlevd. Hvis trålerne ikke oppfyller forpliktelsene, tilbakeføres pliktkvotene til kystflåten under 15 m.

Nordkapp senterparti ønsker å legge om reglene for ferskfiskordningen slik at man går bort fra premiering av de som leverer fersk fisk til videreforedling, til at man straffer de som lander frossenfisk og fisk til eksport i bulk. De som leverer fisk for eksport ubehandlet, får 20 % avkortning av kvoten. 

Nordkapp Senterparti er opptatt av at staten overholder sine forpliktelser ovenfor sjøsamene. Også for den sjøsamiske delen av befolkningen er fiskeri den viktigste bærebjelken. Avsetning til kystfiskekvoten må økes betraktelig.

Fiske i åpen gruppe er en rettighet som er viktig å opprettholde. Kvotene er eid av det norske folk, ikke staten eller privatpersoner. Retten til å drive fiske som levebrød i fiskeriavhengige samfunn opprettholdes av fiske i åpen gruppe. Kvotene i åpen gruppe er i dag for lav til å livnære seg av. Gruppen trenger å få tilført mer av totalkvoten og det er et stort behov opprydding i denne gruppen

Kvoter må tildeles etter faktisk lengde, men dette må ikke føre til at kvoter fra en kvotegruppe overføres til en annen. Når kvoten tildeles etter faktisk lengde må tap i gruppekvoten tas fra den totale kvoten, eller inndratt trålplikt kvoter.

Det er viktig at ikke gjennomføres strukturering eller kondemnering i båter under 11 m. Det er viktig at strukturkvoter faller tilbake ved utløp av strukturtiden.

Nordkapp Senterparti er opptatt av at fiskeri har en god miljøprofil. Forskere mener trålere er minst miljøeffektive i norsk fiskeri, og at konvensjonell kyst er av de mest miljøvennlige.  De peker på to viktige faktorer foruten om teknologi som har mye å si for å ha en mest mulig miljøeffektivitet. Dette er kort vei til fiskefeltene og kort vei for landing av fisk. Samtidig som at fornying av fiskebåter kan ha påvirkning av utslipp av co2, er det viktig å se på hvilke flåtegrupper som har minst miljøutslipp pr kg fisk og på tiltak som kan gjøres for å få ned co2 utslippene. Nordkapp Senterparti mener mye av løsningene er at fisken landes så nær fiskefeltene som mulig og at fisken fiskes når den er tilgjengelig nær landingssteder. Også overføring av en del av torskekvoten fra trål til konvensjonell kyst under 15 m, vil ha en stor miljøgevinst.