Pressemelding

Mens «Hvit januar» for mange går mot slutten, viser en intern undersøkelse blant Yazen sine pasienter at medisinsk fedmebehandling ofte gir mer varige endringer i alkoholvanene. Hele 40 prosent svarer at de drikker mindre alkohol enn før de startet behandlingen.

Redusert alkoholinntak fremstår for mange som en del av en bredere livsstilsendring knyttet til behandling av fedme, med positive effekter som strekker seg langt utover én alkoholfri måned.

40 prosent drikker mindre alkohol

I undersøkelsen blant Yazen sine pasienter svarer 40 prosent at de har redusert alkoholinntaket etter oppstart av fedmebehandlingen. Videre oppgir 6 prosent at de har kuttet alkoholen helt. Funnene indikerer at endringer i alkoholbruk ofte følger som en naturlig del av helhetlig fedmebehandling, snarere enn som et isolert tiltak.

Endringene ser også ut til å gi tydelige ringvirkninger i hverdagen. 23 prosent oppgir at de føler seg sunnere som følge av redusert alkoholinntak, 17 prosent sier de sover bedre, og 13 prosent rapporterer økt fysisk aktivitet. Videre svarer 18 prosent at de har fått større fokus på egne livsmål, mens 8 prosent opplever økt sosial selvtillit og 7 prosent oppgir å være mindre engstelige.

Fedme er en kronisk sykdom

Dr. David Buchenber, medisinsk ansvarlig hos Yazen, understreker at fedme er en kronisk sykdom som påvirker langt mer enn kroppsvekt alene.

– Når fedme behandles helhetlig over tid, ser vi at også andre helsevaner endres. For mange reduseres alkoholsuget gradvis. Ikke gjennom forbud eller kortsiktige grep, men som følge av fysiologiske og atferdsmessige endringer under behandlingen, sier han.

– Funnene understreker viktigheten av å se helse i en helhetlig sammenheng. Når pasienter føler seg godt ivaretatt i behandlingen, ser vi også positive effekter på andre områder i livet, legger han til.

Tilsvarende resultater blant norske pasienter

Også blant norske pasienter sees tilsvarende tendenser, selv om tallene her bygger på et mindre utvalg. 44 prosent oppgir at de drikker mindre alkohol, mens 11 prosent sier at de har sluttet helt. Norske pasienter rapporterer også om bedre søvn, økt aktivitetsnivå og større fokus på egne livsmål, i tråd med de samlede funnene i undersøkelsen.

En som kjenner seg igjen i dette er Bård Jørgen «Bosse» Iversen, keyboardist i DDE. Etter at han startet behandling hos Yazen for ett år siden, har han gått ned 23 kilo.

– Medisinsk behandling og oppfølging har hjulpet meg med å finne balanse i hverdagen, enten det handler om mat og drikke, bevegelse eller tilstedeværelse. Jeg er på ingen måte avholds, men jeg merker at jeg drikker sjeldnere. Når jeg drikker, blir det også færre enheter. Det har skjedd uten at jeg har tatt et bevisst valg, sier Iversen.

Støttes av tidligere forskning

Tidligere forskning gir støtte til funnene i Yazen sin undersøkelse. En større observasjonsstudie omtalt av Norsk Helseinformatikkviser at nær halvparten av deltakerne i et medisinsk vektkontrollprogram rapporterte redusert alkoholinntak etter behandlingsstart.

Funnene samsvarer også med en undersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av alkovettorganisasjonen Av-og-til. Den viser at én av tre nordmenn har gjennomført en alkoholfri måned, og at mange rapporterte bedre søvn, mer energi og sunnere levevaner i perioden. 22 prosent oppga at de fortsatte å drikke mindre alkohol også etter at den alkoholfrie perioden var over.

– Dette gir et tydelig bakteppe for våre funn, som peker på at redusert alkoholinntak kan være en del av mer langsiktige livsstilsendringer. Særlig når fedme behandles som den kroniske sykdommen den er, med strukturert oppfølging og helhetlig helsehjelp over tid, avslutter Dr. David Buchenber.

Om undersøkelsen

Forskningsspørsmålene ble sendt til 6700 aktive Yazen-pasienter i Sverige, Spania, Tyskland, Nederland, Norge og Danmark. Alle deltakerne hadde vært i behandling i minst seks måneder. Datainnsamlingen ble avsluttet i januar 2026. Resultatene bygger på en anonym, nettbasert spørreundersøkelse med selvrapporterte data. 

Totalt fullførte 1 346 pasienter undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 20 prosent. Det innebærer en viss risiko for seleksjons- og svarskjevhet, og funnene bør derfor forstås som pasientenes egne opplevde endringer, ikke som dokumenterte årsak–virkning-sammenhenger. Dataene er analysert ved hjelp av standardiserte statistiske metoder og kvalitetssikret gjennom en uavhengig medisinsk ekspertgjennomgang.

Studien har som mål å gi økt innsikt i behandlingsresultater og pasienterfaringer fra virkeligheten, knyttet til moderne behandling av overvekt.