Pressemelding

Riksantikvaren - 02.02.2023

142 millioner til fredede bygg i privat eie

– Eierne av fredede kulturminner gjør en stor innsats for å bevare kulturarven vår. Å ta vare på kulturminner er å sørge for at historien lever videre, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Jelsagata i Stavanger. Eieren ønsker at istandsettingen ikke skulle endre bygningen. Foto: Henrik Kobro.

Det er om lag 9000 fredede bygninger i Norge totalt, og de private eierne utgjør om lag 3000 personer.

– Tilskuddsordningen for fredede bygninger i privat eie tar vare på og skaper viktige verdier for samfunnet. Ved hjelp av engasjerte og dyktige eiere blir store deler av vår kulturarv bevart for ettertiden. Tilskuddene skaper også ringvirkninger i form av arbeid og kompetansebygging for håndverkere og byggebransjen, sier Eide.

– Jeg blir glad når jeg ser hva eiere og håndverkere får til av vedlikehold og istandsetting, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Landet rundt kan vi se at tilskuddene har effekt. Det handler ikke bare om å stoppe forfall, det handler om at eiere kan være stolte over at deres eiendom er viktig både lokalt og nasjonalt.Uten eierne ville kulturlandskapene grodd igjen og mange bygninger ville forfalt, men takket være dem har vi levende kulturminner i bygder og byer.

Nedgang i søknader, men overstiger likevel rammen

Fylkeskommunene og Sametinget fikk inn søknader på 332 millioner kroner for 2023, mens rammen til fordeling på denne tilskuddsposten er på 142 millioner siden 2022.

– Fra 2022 ser vi likevel en nedgang i søknadene inn til fylkene, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Tilskuddet fra staten dekker ekstrakostnadene eierne får ved at arbeidet blir riktig gjort etter antikvariske prinsipper. Dette betyr at eierne selv må betale resten av byggekostnadene. Fylkeskommunene påpeker til oss at prisøkninger generelt i samfunnet kan ha hatt betydning for hvor mange som har hatt mulighet til å planlegge prosjekter.

I Agder, Nordland og Trøndelag er antall søknader inn til fylkeskommunen mer enn halvert, mens Innlandet har en reduksjon på over 40 prosent i antall søknader fra 2022.

Fylkene og Sametinget skal prioritere tilskudd for å dekke antikvariske merkostnader for private eiere av fredete bygninger. Nytt av året er at Riksantikvaren har bedt fylkeskommunene og Sametinget om å redegjøre for omfanget av disse kostnadene.

– Vi ønsker å synliggjøre og prioritere at private eiere har rett til å få dekket merkostnadene helt eller delvis, sier Geiran. – Å styrke denne rettigheten må bli en viktigere del av regionalforvaltningens prioriteringer i årene som kommer.

 Fordeling i 2023

Av de elleve fylkene og Sametinget får ti en økning i samlet bevilgning 2023, sammenlignet med 2022. De to som har nedgang er Agder med en nedgang på 150 000 kroner, og Nordland, som har en større nedgang på 2 millioner.

– Dette skyldes at gjennom Henningsvær-fredningen har Nordland vært prioritert de siste årene, sier Geiran, og vi ser at Nordland i år har bare én søknad fra Henningsvær.

Rogaland og Møre og Romsdal er fylkeskommunene som får den prosentvis største økningen i bevilgning fra 2022 til 2023, med henholdsvis 78 % og 50 %.

Fakta om tilskuddsordningen

Tilskuddene fra staten skal sørge for at merkostnadene ved å bruke riktige metoder og materialer er blir dekket. Eierne kan søke til både større istandsettingsprosjekter og vedlikehold. Riksantikvaren fordeler tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget, som fordeler videre til de private eierne i sitt område.

Riksantikvaren er opptatt av at tilskuddsordningene skal være gjennomsiktige og forutsigbare for alle parter. Slik prioriterer Riksantikvaren i fordelingen til fylkene og Sametinget:

  • Alle forvaltningsorganene skal få tilnærmet lik dekningsgrad for antikvariske merkostnader.
  • Forvaltningsorganene med flest relevante/aktuelle søknader fra den laveste tilstandsgraden skal gis høyere prioritet.
 
Annonse:
Bransjeguiden

Siste nytt:



Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS