Skal vi bare forsvare landet fra Troms og sørover?

Til tross for at regjeringen fremhever den geopolitiske betydningen av nordområdene og en styrket nasjonal beredskap i Troms og Finnmark, viser tallene for statsbudsjettet for 2027 at det gigantiske etterslepet på veier – spesielt de skredutsatte fylkesveiene og de dårlige riksveiforbindelsene i Norges største fylke nok en gang skyves til side.

Av: Bengt Rune Strifeldt, stortingsrepresentant Finnmark FrP

I statsbudsjett for 2027 foreslår Arbeiderpartiet en tilskuddsordning til militær mobilitet på fylkesveier og midlene øremerkes til 14 bruer på fylkesveinettet i fylkeskommunene Akershus, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland.

I tillegg prioriteres midler til oppstart av investeringstiltak som er viktige for militær mobilitet på riksvei. Statens vegvesen legger i 2027 opp til å gjennomføre flere tiltak på strekningene E6 Narvik–Setermoen, E10 Bjørnfjell og E14 Stjørdal–Riksgrensen

• men ingen i Finnmark!

Hvorfor nedprioriterer regjeringen Finnmark igjen, ser de ikke viktigheten av å styrke militær mobilitet i de viktigste øvingsområdene for Nato og allierte?

Mens trusselbildet krever et fleksibelt totalforsvar som kan rykke raskt ut over hele landet, sørger Arbeiderpartiet for at verken stridsvogner eller logistikk kommer seg fram på et veinett som faller fra hverandre. Med ødelagte broer, flaskehalser og dårlig vedlikehold ser det ut til at regjeringens beredskap så vidt strekker seg til Nord-Troms.

Bevilgningene til veiformål i Finnmark i Statsbudsjettet for 2027 er hovedsakelig oppfølging av E45 Kløfta og utbedring av Hatterelv bru på E6 i Porsanger. Det er et historisk lavt aktivitetsnivå, og det er mange prosjekter av relativt lave kostnader som burde vært prioritert med hensyn til militær mobilitet.

Spesielt er det bruer som fremstår som alvorlige flaskehalser i krise- eller vintersituasjoner både for sivilbefolkning og militær mobilitet.

Det kan nevnes følgende bruer som trenger utbedring fordi de er innsnevret eller lysregulert på grunn av at det er svakheter på brua;

• Transfarelv bru i Alta som Fremskrittspartiet forhandlet inn oppstarts midler til i 2021, hvor det nå er etablert midlertidig bro. Men arbeiderpartiet fulgte dessverre ikke opp når de kom i posisjon.
• Strømmen bru i Sør-Varanger som Fremskrittspartiet forhandlet inn oppstarts midler til i 2021, og det ble foretatt grunnundersøkelser. Men arbeiderpartiet fulgte dessverre ikke opp når de kom i posisjon. Denne er nå enveiskjørt og lysregulert inntil videre. Farten på stedet er satt ned til 50 km/t.

I tillegg til disse kan nevnes flere bruer som er forfalt og blitt betydelig dårligere de siste årene, slik som;

• Leirbotnvann bru i Alta – som er et ulykkespunkt med svinger på begge sider og innsnevring over brua.
• Olderfjord bru – som er innsnevret og skaper utfordringer med møtende trafikk
• Indre-Billefjord bru i Porsanger – som er i en sving og har innsnevring over brua, og er nå lysregulert.
• Ytre-Billefjord bru i Porsanger – som er i en sving og har innsnevring over brua, og har nå bare ett kjørefelt.
• Stabbursnes bro – som er innsnevret og skaper utfordringer med møtende trafikk

Dette er alvorlige flaskehalser i krise- eller vintersituasjoner både for sivilbefolkning og militær mobilitet.

Alle disse bruene er hovedsakelig mellom Alta og Porsanger, langs E6 i Finnmark som er hoved ferdselsåren i Finnmark. På denne strekningen er det store militære forflytninger når det er militære øvelser i tilknytning til Garnisonen i Porsanger. En stor del militært utstyr ilandføres i Alta og transporteres langs vei til Porsanger.

Det finnes alternativ rute via Riksvei 94, men den er dessverre så smal at det ikke er tillatt med midtstripe og krever betydelig opprustning for å ivareta dagens oppbygging av Forsvaret i nord. Det er dessverre ikke noen lyspunkt å skue. Vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveinettet er på omtrent 150 milliarder kroner, og fortsetter å øke med 400 millioner kroner med regjeringens forslag til budsjett 2027.

Når regjeringen konsekvent velger å underfinansiere veiformål og ikke minst militær mobilitet i nord, er det fristende å spørre om planen faktisk er å gjeninnføre Lyngen-linjen.