Stor interesse for hekseprosessene
Interessen for hekseprosessene i Finnmark er større enn noen gang, ifølge historiker og emeritus ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen. Under Nordkapp Filmfestival fortalte han at temaet skaper engasjement både i forskning, film, litteratur og kunst.
--Det har aldri vært så stor interesse for trolldomsprosesser og hekseprosesser som det er akkurat nå. Alle typer kulturformer, musikk, litteratur, skulptur og film tar opp dette temaet, sier Rune Blix Hagen til Radio Nordkapp.
Hagen forklarer at de såkalte hekseprosessene i Kjellvik omfattet et langt større område enn det gamle fiskeværet. Tingstedet dekket både Magerøya og deler av Porsanger, noe som bidro til at mange saker ble behandlet der.
Ifølge Hagen var rundt 80 prosent av de anklagede i Finnmark kvinner, men blant samene var det flere menn som ble beskyldt for trolldom. Han peker på at mange saker startet med rykter, nabokonflikter eller påstander om ulykker knyttet til fiske, vær eller husdyr.
--Mye av mekanismene som førte til anklager den gangen finnes nok fortsatt, men heldigvis går det ikke så langt som det gjorde på 1600-tallet, sier Hagen.
Han forteller at de best bevarte tingbøkene fra denne perioden i Norge finnes fra Finnmark. Dokumentene ble sendt sørover lenge før krigsødeleggelsene i 1944 og har derfor blitt bevart.
Hagen har forsket på trolldomssakene siden midten av 1980-tallet. Ved Universitetet i Tromsø har interessen blant studentene vært stor.
--Vi har hatt over 650 studenter som har bestått eksamen i et eget heksekurs ved Universitetet i Tromsø, sier Hagen.
