Solid resultat for SpareBank 1 Nord-Norge

SpareBank 1 Nord-Norge leverte et resultat på 1 986 millioner kroner før skatt etter andre kvartal 2026.

Dette er 192 millioner kroner lavere enn etter samme kvartal i 2025. Konsernsjef Hanne Karoline Kræmer sier dette om tallene: 

--Jeg er godt fornøyd med tallene vi legger frem. Vi tar fortsatt markedsandeler fra konkurrentene våre, og når alle våre finansielle mål. I et marked der underliggende kredittvekst har flatet ut, betyr vekst for SpareBank 1 Nord-Norge at vi er svært konkurransedyktig. Det er også målet vårt.

Kræmer ønsker igjen å sette søkelyset på samfunnsutviklingen i Nord-Norge, og mener dette i øyeblikket bør oppta oss mer enn desimaler i regnskapet. 

--Etter første kvartal etterlyste vi større handlekraft for å styrke beredskap, infrastruktur og verdiskaping i nord. Det står vi fast ved. Men et fremtidsklart Nord-Norge handler også om mennesker. Landsdelens innbyggere blir eldre, mange kommuner får færre innbyggere i yrkesaktiv alder, og kampen om arbeidskraften tiltar. Da har vi ikke råd til at unge som både kan og vil bidra, blir stående utenfor, sier Kræmer i en pressemelding. 

11 000 unge i nord står utenfor arbeid og utdanning 
På landsbasis står om lag 114.000 personer mellom 20 og 29 år utenfor arbeid og utdanning. NAVs fylkestall tilsier at nær 11 000 av dem bor i Nordland, Troms og Finnmark, i underkant av ti prosent av totalen.

--Å omtale disse unge som en «reserve» må ikke forstås som at alle står klare til å gå rett inn i en jobb. Mange trenger kvalifisering, helsehjelp eller tett oppfølging. Men de representerer et stort menneskelig og samfunnsøkonomisk potensial. For Nord-Norge kan det være avgjørende om vi lykkes med å åpne døren til arbeid, utdanning og fellesskap, sier Kræmer. 

Hun peker på et tydelig paradoks: Bedrifter og offentlige virksomheter mangler folk, samtidig som tusenvis av unge står utenfor. Den første jobben; enten det er en sommerjobb, læreplass, praksisplass eller deltidsjobb, kan gi arbeidserfaring, mestring, nettverk og den første linjen på CV-en.

--Dette løses ikke av én aktør alene. Myndighetene må gi målrettet oppfølging, partene må finne gode rammer, og arbeidsgiverne må senke terskelen og gi flere en reell første sjanse. Regjeringens Ungdomsløft, med mål om 30.000 flere unge i jobb innen 2030, er en viktig ambisjon. Nå må den omsettes i konkrete muligheter lokalt, sier Kræmer.