Pressemelding

Nylig gikk fristen for bankene til å tilfredsstille nye krav til utlån av forbrukslån ut. Endringene gir større trygghet for forbrukerne og sørger for at utlån skjer i mer kontrollerte former.

Forbrukslån utgjør fremdeles en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, i overkant av tre prosent, men veksten i forbrukslån har over flere år vært dobbelt så høy som den generelle gjeldsveksten. Renteutgiftene på forbrukslån utgjør hele 14 prosent av husholdningenes samlede renteutgifter. Derfor har regjeringen innført en rekke tiltak for å redusere gjeldsveksten og stilt strengere krav til utlån, tilbakebetaling og markedsføring av forbrukslån.

Enkle tiltak har hatt god effekt
Mange av tiltakene vi har gjennomført har vært enkle, men de har hatt god effekt. Blant annet har vi stilt krav om at det du skylder skal fremgå av kortregningen, slik at du som forbruker vet blir klar over dette. Et annet enkelt, men virkningsfullt tiltak, har vært at bankene må sende regning på hele beløpet som er til forfall. Dette gjør at det er forbrukeren selv som må ta et aktivt valg dersom han eller hun ikke ønsker å betale hele regningen, slik at rentene begynner å løpe. Tidligere har mange ikke betalt hele regningen, siden beløpet på fakturaen automatisk ble satt til 200 kroner.

Kravene som nå stilles til betjeningsevne, størrelsen på lånet og betaling av avdrag burde være unødvendig å forskriftsfeste. Dette fordi de skal først og fremst sørge for at lån med skyhøy rente ikke blir gitt til personer som ikke har mulighet til å betjene det. Situasjonen i forbrukslånsmarkedet har dessverre gjort det helt nødvendig for regjeringen å stramme til skruen ovenfor forbrukslånsbankene.

Blant kravene som stilles er at dersom kunden ikke har råd til helt ordinære utgifter til bolig, mat og transport ved en renteøkning på fem prosentpoeng, skal man ikke få forbrukslån. Videre skal man ikke få forbrukslån dersom all gjeld overstiger fem ganger årsinntekt. Det stilles også krav til månedlig nedbetaling av lånet. Den månedlige nedbetalingen skal utgjøre et beløp som fører til at lånet nedbetales i løpet av maksimalt fem år.

Tiltak mot aggressiv markedsføring
Regjeringen har også innført tiltak mot aggressiv markedsføring av forbrukslån. Det er blant annet forbudt å markedsføre hvor lett tilgjengelig lånet er, hvor raskt man kan få svar, eller hvor lett det er å søke og få innvilget lån.

Det nye gjeldsregisteret vil gi bankene oversikt over gjelden til dem som søker om lån. Slik blir det vanskeligere å få innvilget mange mindre lån som til sammen gjør at man ikke klarer å betjene gjelden sin.

Samlet vil disse tiltakene gjøre markedet for forbrukslån mer kontrollert og tryggere for forbrukerne. Samtidig vil regjeringen følge nøye med på utviklingen i forbrukslånsmarkedet, og stramme inn ytterligere ved behov. Blant tiltak det kan være aktuelt å vurdere nærmere, er forbud mot å aktivt tilby kunder høyere lån enn det de opprinnelig søkte om.