Pressemelding

Finnmarksloven er snart vedtatt i Stortinget. Gjennom en historisk prosess i forhold til behandling av saker i Stortinget med samarbeid mellom justiskomiteen i Stortinget og de folkevalgte i Fylkestinget i Finnmark og Sameting er loven blitt til i en god prosess. Med nye samarbeidsformer som konsultasjoner og behandling av foreløpig innstilling i Sameting og Fylketing er en så viktig beslutning godt forankret både i Stortinget og i Finnmark. Et flertall har valgt å ta folkeretten på alvor, og ikke som SV: bare snakke om folkerett.

SVs Olav Gunnar Ballo har markert seg på alle måter i denne saken. Lite av det tjener politisk arbeid og seriøsitet til ære. Det viktigste har tydeligvis vært å få kortsiktig velgergevinst. Da vi i Arbeiderpartiet for snart to år siden foreslo at folk i Finnmark måtte høres mer enn vanlige høringer, og da gjennom konsultasjoner, uttalte Olav Gunnar Ballo i avisa Ny tid 18. oktober:

”Dette er anstaltmakeri. Jeg legger merke til at det fra Sametingets side taes til orde for å kjøre på prosedyre fremfor praktisk politikk. Det er lite tjenelig og helt unødvendig. Det viktige er å se på innholdet i Finnmarksloven og få saken ferdigbehandlet”.

Jeg er uenig med Ballo i at vi politikere på Stortinget raskt skulle få saken ferdigbehandlet, og at det var anstaltmakeri å konsultere de folkevalgte i Finnmark fylkesting og i Sametinget. Ofte er det til og med lurt. Det mener jeg bestemt nyvinningen med konsultasjoner var. Det er i tillegg god folkeskikk og i tråd med våre folkerettslige forpliktelser.

Det rare er at Ballo nå ikke mener loven skal vedtas; men ut på ny høring. Hvorfor høring nå og ikke konsultasjoner for 2 år siden? Når blir anstaltmakeri virkelig anstaltmakeri? Er det ikke lenger viktig å få saken ferdigbehandlet slik Ballo mente i 2003?