Pressemelding

Finnmark Arbeiderparti støtter behovet for en ny motorferdsellov. Et oppdatert regelverk er nødvendig for å sikre en mer oversiktlig og forutsigbar forvaltning av motorferdsel i utmark.

Samtidig er det avgjørende at loven utformes slik at den fungerer etter hensikten i Nord-Troms og Finnmark, der motorisert ferdsel i utmark er en forutsetning for naturbruk, høsting, friluftsliv og bosetting.

Finnmark er preget av store avstander, værutsatte forhold og spredt bosetting. Motorisert ferdsel er derfor i mange tilfeller nødvendig for å ta i bruk naturen. Motorferdsel er ikke bare transport, det er friluftsliv og kultur. Bare kommunene Karasjok, Kautokeino og Tana utgjør til sammen et areal på over 19 000 km², større enn hele tidligere Vestfold og Telemark fylke samlet. Finnmarkseiendommen utgjør om lag 95 prosent av arealet i Finnmark, dette er på størrelse med Danmark. Dette illustrerer hvor avgjørende tilgang til utmark er for daglig bruk av naturen og friluftsliv i Finnmark.

Årsmøtet er bekymret for at deler av Prop. 61 L kan føre til mindre lokalt handlingsrom og svakere tilgang til tradisjonelle høstingsområder enn dagens praksis gir grunnlag for.

Motorisert ferdsel langs etablerte kjørespor er i store deler av Finnmark nødvendig infrastruktur for jakt, fiske, vedhenting, tilsyn og annen høsting. Mange av disse løypene krever i dag dispensasjon fra kommunen. Regelverket må utformes slik at denne tilgangen videreføres på en forutsigbar måte.

I Nord-Troms og Finnmark er motorisert ferdsel i mange tilfeller også en forutsetning for å kunne utøve friluftsliv. Dette bør gjenspeiles tydeligere i lovens rammer og praktisering. Årsmøtet i Finnmark AP reagerer på at motorisert ferdsel i loven ikke defineres som friluftsliv og kun som transport.

Motorferdsel i utmark er dessuten nært knyttet til samisk kulturutøvelse. Tilgang til tradisjonelle høstingsområder må derfor sikres i tråd med lovens formål om å legge til rette for samisk kulturutøvelse.

Finnmark Arbeiderparti forventer at Arbeiderpartiets stortingsgruppe gjennom behandlingen av Prop. 61 L bidrar til nødvendige presiseringer i loven slik at det ikke oppstår tvil om hvordan regelverket skal praktiseres i Nord-Troms og Finnmark. Stortingets behandling må sikre forutsigbarhet for lokalbefolkningen og tydeliggjøre at ny lov ikke skal innebære innskrenkninger i etablert praksis for tradisjonell bruk av utmark.

Årsmøtet legger til grunn at slike avklaringer må komme i forbindelse med Stortingets behandling av loven, og ikke utsettes til senere forskriftsarbeid. Som et minimum må praktiseringen av loven i Nord-Troms og Finnmark avklares gjennom forarbeidene slik at befolkningen har trygghet for at langvarig og etablert praksis videreføres.

Årsmøtet ber Arbeiderpartiets stortingsgruppe særlig følge opp følgende forhold før loven vedtas:

1. Dispensasjonshjemmelen må fortsatt sikre tilgang til utmark i nord

Lovforslaget legger opp til at motorferdsel i større grad skal reguleres gjennom forskrifter og planprosesser framfor dispensasjoner. I Nord-Troms og Finnmark er det i dag dispensasjonsordningene og eksisterende dispensasjonstraseer som i praksis sikrer tilgangen til store utmarksområder.

Så lenge alternative ordninger ikke er etablert og tatt i bruk, må loven sikre at kommunene fortsatt har tilstrekkelig handlingsrom til å gi tillatelser som ivaretar tradisjonell bruk av utmark.

Stortingets behandling må også sikre at kommunene fortsatt kan fastsette løyper gjennom lokale forskrifter innenfor motorferdselloven. Overføring av slik myndighet til plan- og bygningsloven vil svekke lokalt handlingsrom og gjøre etablering av nødvendige løyper mer krevende enn i dag.

2. Tilgang til tradisjonelle høstingsområder må sikres gjennom regelverk som tar utgangspunkt i etablerte ferdselsårer og kjørespor i Finnmark

Lovforslaget viser flere steder til standarder knyttet til traktorvei og tilsvarende tekniske inngrep i terrenget. Slike definisjoner treffer i liten grad forholdene i Finnmark, der ferdsel i stor grad skjer langs etablerte kjørespor og tradisjonelle ferdselsårer uten samme type opparbeidet vegstandard.

Lovens rammer må derfor utformes slik at transport i forbindelse med jakt, fiske, vedhenting og annen høsting fortsatt kan skje langs etablerte ferdselsårer og kjørespor. Dette må sikres gjennom lovens bestemmelser og forarbeidene til loven, og ikke bare gjennom framtidige forskrifter.

Stortingets behandling må også sikre at dagens ordning med rastesoner langs snøskuterløyper videreføres. Reduksjon fra 300 meter til 30 meter vil innebære en betydelig innskrenkning i bruken av løypene i nordlige områder.

3. Barmarksløyper og dispensasjonstraseer i Nord-Troms og Finnmark må videreføres

Eksisterende barmarksløyper og dispensasjonstraseer er i dag en forutsetning for tilgang til våre utmarksområder. I mange tilfeller skjer transport til høstingsområder gjennom kombinasjoner av åpne barmarksløyper, etablerte kjørespor og kommunale dispensasjoner fram til konkrete målpunkt i terrenget.

Planbasert regulering alene vil ikke kunne dekke dette transportbehovet. Stortingets behandling må derfor sikre at kommunene fortsatt har adgang til å gi dispensasjon til transport fram til bestemte målpunkt i utmark der det ikke finnes forskriftsfastsatte løyper, og at eksisterende ordninger kan videreføres gjennom overgangsbestemmelser fram til nye løsninger er etablert.

Stortingets behandling må også sikre at eksisterende løypenett kan videreføres uten krav om full reetablering eller ny planbehandling etter plan- og bygningsloven innen de foreslåtte fristene på fem år for barmarksløyper og ti år for snøskuterløyper. Slike krav vil innebære et omfattende og unødvendig arbeid for kommunene uten dokumentert behov, og kan føre til at etablerte og fungerende løypenett faller bort.

4. Sesongavslutning for snøskuterløyper må kunne fastsettes lokalt gjennom differensierte vurderinger

Datofestede begrensninger for stenging av snøskuterløyper om våren passer dårlig i områder med store variasjoner i klima, føre og lokale bruksforhold. Kommunene må ha nødvendig handlingsrom til å fastsette sesongavslutning basert på lokale vurderinger.

5. Overgangsbestemmelsene må gi større forutsigbarhet

Overgangen fra dagens regelverk må sikre at etablert praksis knyttet til blant annet jakttransport og bruk av eksisterende traseer kan videreføres fram til nye ordninger er fastsatt og tatt i bruk.

6. Straffebestemmelsene må være forholdsmessige og tydelig avgrenset

Lovforslaget innebærer en betydelig utvidelse av strafferammene for overtredelser av motorferdselloven, inkludert adgang til fengselsstraff. Dette skaper uro i lokalsamfunn i nord, der motorisert ferdsel er en nødvendig del av naturbruk, beredskap og hverdagsliv.

Årsmøtet mener det er viktig at straffebestemmelsene tydelig avgrenses mot ordinær ferdsel i forbindelse med jakt, fiske og annen tradisjonell bruk av utmark, og at reaksjonsnivået står i rimelig forhold til faktisk skade på naturen. Regelverket må utformes slik at det ikke oppstår usikkerhet om hvor grensen går mellom straffbare forhold og lovlig bruk innenfor etablerte rammer, og slik at folk ikke skal behøve å være redde for å dra til fjells og bruke naturen slik de har gjort til nå.

7. Motorferdsel må defineres som friluftsliv

Motorisert ferdsel i utmark må anerkjennes som en del av friluftslivet. Med dagens forslag defineres motorferdsel ved lov kun som transport. Ved aktivt å ekskludere motorferdsel fra definisjonen av friluftsliv, lovfester man et kunstig skille mellom friluftsliv og motorferdsel i Finnmark. Lovens rammer og forarbeider må ta utgangspunkt i at motorisert ferdsel i store deler av distriktsnorge, spesielt i Finnmark, er en integrert del av friluftsliv og naturbruk.

Finnmark Arbeiderparti legger til grunn at ny motorferdsellov skal gi reelt lokalt handlingsrom innenfor nasjonale rammer, og samtidig sikre fortsatt tilgang til utmark for høsting, friluftsliv og samisk kulturutøvelse.

Årsmøtet ber Arbeiderpartiets stortingsgruppe følge opp disse forholdene i behandlingen av Prop. 61 L før loven vedtas.