Pressemelding

Hyttene er livsnerven i mange norske kommuner. Nå er den livsnerven i ferd med å bli kvalt.

Hyttebygging i Norge har falt 69 prosent siden 2021 – et historisk lavpunkt. Kommunale gebyrer har økt 67 prosent siden 2016 (begge SSB tall). En ny verdsettelsesmodell varsles fra 2027 og kan gi vanlige hytteeiere et dramatisk skatteøkning – i noen tilfeller på 50 000 kroner eller langt mer per år.

Folk selger hyttene sine fordi de ikke lenger har råd til å beholde dem. Det er ikke en abstrakt politisk debatt. Det er familier som tar farvel med noe de har brukt livet på å bygge opp.

Regningen betales ikke bare av hytteeierne. Den betales av snekkeren i Numedal som ikke får oppdrag, håndverkerfirmaet i Hallingdal som ikke overlever, og den lille butikken i Flå som mister helgekundene. Norges Bank er tydelig i sine kvartalsvise temperaturkart: Innlandet sliter mer enn noen annen region i landet. Det er ikke tilfeldig – det er her avhengigheten av hyttemarkedet er størst.

Og midt i alt dette – i Totalberedskapsåret 2026 – er Norges 450 000 hytter fortsatt ikke nevnt i den nasjonale beredskapsplanleggingen. Det handler ikke om å tømme byene. Byer, sykehus og kritisk infrastruktur må selvfølgelig holdes i gang. Men i en alvorlig krise – krig, langvarig strømbrudd, evakuering – vil det finnes store grupper som verken kan eller bør bli værende: eldre, barnefamilier, syke og andre som ikke har kritiske funksjoner å ivareta. For dem kan hyttene være svaret. 500 000 hytter med anslagsvis 6 sengeplasser hver utgjør 2,7 millioner plasser. Det er en ressurs Norge ikke har en plan for å bruke.

Norges Hytteforbund har bedt om møte med tre statsråder:

Med finansministeren – om verdsettelsesmodellen som kan gi et massivt skattesjokk for eiere av eldre hytter fra 2027. Vi fikk avslag.

Med justis- og beredskapsministeren – om hyttenes rolle i den nasjonale beredskapsplanleggingen. Vi har ikke mottatt svar.

Med arbeids- og inkluderingsministeren – om hyttenes betydning for sysselsetting og lokalsamfunn i distriktene. Vi fikk avslag.

Stortingets partier stiller seg mer åpne. Norges Hytteforbund har allerede hatt møte med Fremskrittspartiet, og møter Senterpartiet i nær fremtid.

– Vi er ikke ute etter konfrontasjon. Vi vil snakke om saker som angår 500 000 nordmenn og distriktene de er livsnerven i. At ingen i regjeringen har funnet tid til å møte oss, er vanskelig å forstå, sier styreleder Trond G. Hagen.