Pressemelding

– Politikerne ber helt vanlige familier om å ta samfunnets ansvar for barna med de største behovene. Samtidig har de bestemt at fosterforeldrene må bære en økonomisk risiko som ingen andre helse- og omsorgsarbeidere ville akseptert, sier generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, Tone Granaas. 

Foreningen lanserer Fosterhjemsundersøkelsen 2026 i dag. Den avslører at familieøkonomien i fosterhjemmet blir kraftig svekket på grunn av oppdraget.

Utrygge rammer gir utrygge forløp for barn i fosterhjem
-Mange fosterforeldre går ut av egen jobb i årevis for å ivareta barnet og gi det stabilitet. Fosterhjemsundersøkelsen viser at de gjør dette fordi barna trenger det og fordi barnevernet anbefaler det. Men de aller fleste ikke vet hvor stor økonomisk risiko de faktisk tar når de sier ja til dette, forklarer Granaas.  Mange opplever at vilkår og rammebetingelser ikke i tilstrekkelig grad kompenserer for inntektsbortfall og økonomisk risiko. Dette gjør at flere familier ikke har råd til å fortsette. Det gjelder spesielt frikjøpte fosterforeldre med kommunalt oppdrag.

Krever politisk handling
– Problemet er ikke viljen til fosterforeldrene. De vil gjerne stille opp for barna. Problemet er et system som forutsetter at de må å ta en stor personlig økonomisk risiko. Spørsmålet er hvor mange som har råd til det – og hvor lenge. Vi er midt inne i en fosterhjemskrise. Nesten 400 barn står i kø for å få et fosterhjem. Det står om liv og helse for dem! Vi skylder disse barna en trygg barndom. Nå krever vi politisk handling, sier Tone Granaas. På lanseringen av Fosterhjemsundersøkelsen kommer blant annet Barne- og familieminister Lene Vågslid som må stå til ansvar for barna og manglende rammevilkårene til fosterforeldrene.

Fosterhjemsundersøkelsen: Konsekvenser for frikjøpte fosterforeldre

• Tap av inntekt og karrieremuligheter
• Svekket pensjonsopptjening
• Risiko for å miste AFP-rettigheter
• Uforutsigbare og kortsiktige avtaler

– Fosterforeldre er mennesker som i praksis gjør en jobb for det offentlige, uten rettighetene til arbeidstakere. Det er et stort systemproblem. Det er et politisk ansvar å sørge for at familier som tar vare på samfunnets mest sårbare barn ikke selv blir stående uten vern. Det må politisk handlekraft til for å redde de mest utsatte barna i samfunnet, krever Granaas.