Pressemelding

Kunnskapsdepartementets arbeid for elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter vurderes som «kritikkverdig» av Riksrevisjonen. – For NITO er funnene gjenkjennelige og alvorlige, sier visepresident Safina de Klerk.

– Om lag tre av ti elever går ut av grunnskolen uten gode nok regne- og leseferdigheter. I matematikk har det økt med 80 prosent siden 2015. Utviklingen i Norge er mer negativ enn i landene vi sammenligner oss med. Riksrevisjonen feller en alvorlig dom over mange års skolepolitikk, sier Safina de Klerk, visepresident i NITO.  

Regning har blitt nedprioritert  

– Norge har brukt store summer på skolen uten å løfte regneferdighetene. Det rammer den enkelte elev. I neste omgang gjør det at for få velger realfag og at arbeidslivet sliter med å få tak i riktig kompetanse, forklarer de Klerk. – Vi trenger en tydelig prioritering av regning i barneskolen, med klar progresjon fra trinn til trinn. Den nye læreplanen i matematikk er et viktig skritt, men den må følges opp med systematisk arbeid helt inn i klasserommet.  

– Riksrevisjonen viser at staten har brukt masse penger på etter- og videreutdanning av lærere uten å styrke regning, lesing og skriving. I realfag har ikke disse ordningene truffet behovet. Realfagslærerne trenger påfyll med realfagsdidaktikk – hvordan realfagene bør undervises i klasserommet – og mer faglig fordypning, utdyper de Klerk.  

Den store krisen i naturfag 

– Rapporten til Riksrevisjonen tar ikke opp at det er fullstendig krise i læringen i naturfag på ungdomsskolen. 43 prosent av niendeklassingene presterer på laveste nivå i naturfag. Norge har vesentlig færre naturfagstimer på ungdomstrinnet enn nabolandene våre og naturfagslærerne får veldig lite etter- og videreutdanning. Dette kan vi ikke leve med i et samfunn som skal omstilles med teknologi og kunnskap, sier de Klerk.  

Tydelig innhold og progresjon 

NITO mener Riksrevisjonens rapport understreker behovet for å se læreplaner og timetall sammenheng.  

– Vi trenger mer innholdsbaserte læreplaner med tydeligere kompetansemål, mindre stofftrengsel og en klarere progresjon mellom trinnene. Regning og algebra må prioriteres tydelig i grunnskolen. I naturfag må timetallet økes i ungdomsskolen, og man må i tillegg vurdere et nytt teknologifag. Mange skoleledere opplever dagens kompetansemål som vage og omfattende, sier de Klerk.  

Store forventninger til realfagsstrategien 

– Regjeringen skal legge frem en ny teknologi- og realfagsstrategi i 2027. NITO har store forventninger til en reell satsning på matematikk, teknologi og naturfag i skolen. Den må løfte læringen i matematikk, naturfag og teknologi – med tiltak som faktisk endrer hverdagen i klasserommet, avslutter de Klerk.