Pressemelding

Er trusler om avstraffelse av Finnmark blitt en del av den politiske verktøykassa til Mæland i den desperate kampen etter å få gjennomført tvangsvedtaket om sammenslåing av Finnmark og Troms? 

Vi har dessverre en minister som synes å ikke helt vite hvilken fot hun skal stå på i møte med de «uskikkelige» finnmarkingene.  

Først forsøkte hun å nekte oss finnmarkinger folkeavstemning, men fant etter hvert ut at kommuneloven gav oss full anledning til det. Så har det vært mye fram og tilbake med fellesnemnda før hun nå tydeligvis har bestemt seg for å ta i bruk høyst utradisjonelle retoriske virkemidler, vanligvis benyttet i helt andre settinger enn dette. 

Marerittet for Mæland er selvfølgelig at Finnmark fylkesting bestemmer seg for å ikke velge fellesnemnd den 20. juni heller. Noe de har full rett til. Det er et scenario ministeren vil unngå. Så stor er frykten at hun nå tyr til det mest nedrige av alle verbale virkemidler; trusler 

- Det skal bli verre enn verst for dere om dere ikke gjør som jeg sier! 

Mæland bør holde seg for god til denne type retorikk og heller følge opp det hun selv har sagt. Men i krig, kjærlighet og tvangssammenslåinger er tydeligvis alt lov. 

Det har lenge vært klart at saken om oppnevning av fellesnemnd skal tas opp som sak og behandles i Finnmark fylkesting i juni. Det vet Mæland utmerket godt. 

Hvordan tror Mæland reaksjonene vil bli i Finnmark dersom et lovlig valgt fylkesting velger å tolke folkeavstemminga slik at fellesnemnd ikke velges, og hun responderer med å straffe Finnmark ved å forære Troms all makt i sammenslåinga? Tror hun det vil fungere? At det vil knekke vår stolthet og massive motstand mot denne tvangssammenslåinga?

Dersom hun har ambisjoner om en sammenslåing som etter hvert skal bli akseptert av begge fylker er en sånn «pedagogisk» tilnærming like effektiv som en bøtte med bensin på en storbrann. Løkka tel. 

I stedet burde ministeren gå inn å sørge for en reell maktfordeling mellom Troms og Finnmark, så kan vi muligens komme oss videre. Der ligger en nøkkel som muligens passer nøkkelhullet Mæland leiter etter.

Å være minister er en embetsstilling der man utnevnes av Kongen. Respekten må man gjøre seg fortjent til. Med disse utspillene i hytt og pine, åpenbart i et forsøk på å svekke legitimiteten av en lovlig folkeavstemming faller Mæland igjennom som minister. Hun bør legge seg på minnet at hun er minister også for finnmarkingene.

Trusler av typen «gjør som jeg sier ellers skal jeg gjøre det enda verre» hører ingen steder hjemme, aller minst fra en minister. 

Finnmark styres i dag av demokratisk valgte organer. I dem sitter det folk med hjemmeadresse spredt over hele Finnmark. Fra Alta og Hammerfest, til Gamvik og Vardø. Dette har en verdi. En stor verdi. Finnmark styres i dag av folk som lever her. De velges av Finnmarks innbyggere. Finnmark utvikles og bygges dag for dag. Med finnmarkinger med hendene på rattet og et utmerket samarbeid med både norske og utenlandske naboer. Det går faktisk godt, og vi er klare for nye oppgaver også. Bare kom med dem! 

Til finnmarkingene vil jeg si følgende: Stem i vei. Det virker. Regjeringa er desperat og ser ut til å ta stadig flere tvilsomme midler i bruk for å få oss bort fra stemmeurnene og ned i fosterstilling. 

Men husk på dette: Jo flere som stemmer og jo flere som stemmer nei, jo sterkere står vi. Et ordentlig nei fra Finnmark vil uansett hva dette ender med bidra enormt til å gi Finnmark bedre kort på hånda i det som måtte komme. 

Vi lar oss ikke true. Etter Mæland sitt utspill har finnmarkingene fått enda en grunn til å stemme. Gi en krystallklar beskjed sørover at finnmarkingene er blitt truet før, av langt verre krefter enn de Mæland representerer. Også denne gangen gjør det oss bare mer forbanna og innbitte.

Stem nei til tvang. Siste sjanse er 14. mai.

Så skal vi ta jobben i fylkestinget den 20. juni. Der forskutteres ingenting til noen. Enten du er Jørgen Hattemaker eller Monica Mæland.