Pressemelding

Tidligere stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen har sendt fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss et brev med seks krav om endringer i fiskeri- og oppdrettspolitikken. Han krever at fisk fanget i Finnmark skal landes og bearbeides i fylket, og ber om en gjennomgang av trålernes samfunnsoppdrag og dispensasjonene som ligger bak industrieierskapet.

– Når en sjark blir liggende ved kai, får fiskebruket mindre råstoff, verkstedet færre oppdrag og butikken mindre handel. Til slutt må en familie spørre om det fortsatt går an å bli boende. Det e denne sammenhengen regjeringa må ta ansvar for, sier Iversen.

Brevet er sendt i eget navn, med kopi til Finnmarks møtende stortingsrepresentanter og næringskomiteen. Iversen er også leder i Hasvik Senterparti.

Viser til Vardø og Riksrevisjonen

Vardøs forstudie fra mars 2024 anslo at kvotenedgangen kunne gi negative sysselsettingsvirkninger på rundt 40–50 personer i kommunen, med fare for arbeidsledighet og fraflytting. Det var framoverskuende anslag, ikke en opptelling av senere tapte arbeidsplasser.

Iversen viser også til Riksrevisjonens undersøkelse fra 2020, som dokumenterte konsentrert eierskap, redusert fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn og mangelfulle konsekvensutredninger.

– Stortinget krevde oppfølging. Nu ber æ om å få se resultatan for Finnmark. Fellesskapets eierskap til fisken må bety nåkka for folk som skal leve her, sier han.

Vil gjennomgå trålernes forpliktelser

Iversen peker på at industrien fikk dispensasjoner fra deltakerlovens aktivitetskrav for å sikre råstoff til filetindustrien gjennom året.

– Da må myndighetan vise kor mye fisk som faktisk blir foredla i Finnmark, og hvilke helårige arbeidsplassa ordninga sikrer. Der samfunnsoppdraget svikter, må regjeringa vurdere endring eller tilbakekall av dispensasjonan innenfor gjeldende rett. Trengs det lovendringer, må de legges fram for Stortinget.

De seks kravene gjelder:
• Tiltak mot kvotehandel og konsentrasjon som svekker Finnmark.
• Gjennomgang av trålernes dispensasjoner og samfunnsoppdrag.
• Landing og reell bearbeiding i Finnmark av fisk fanget her, også fra snurperne.
• Bedre skjerming av småflåten gjennom havdeling og fjordlinjer.
• En forpliktende overgang til lukkede oppdrettsanlegg for å beskytte villfisken.
• En tidsplan og offentlig rapportering av resultatene.

– Kolonifølelsen oppstår når ressursan hentes her, avgjørelsan tas langt unna og folk lokalt sitter igjen med usikkerheta. Æ vil at Finnmark skal ha et varig livsgrunnlag i fellesskapets ressursa.