Pressemelding

Den beste hjelpen du kan få som ny borger i et land er å få en jobb. Det gir muligheter til aktiv deltagelse, selvrespekt og evne til å ta vare på seg selv og familien sin. Kortere vei til arbeid er derfor den røde tråden i regjeringens integreringsstrategi som ble lagt frem for noen dager siden.
Der hvor 71 prosent av befolkningen somhelhet er i jobb, er det samme tallet for innvandrere med fluktbakgrunn bare 47 prosent. Dette er et problem vi må gjøre noe med. 
Når en flyktning blir bosatt i en kommune gis vedkommende en grunnleggende opplæring innenfor det vi kaller introduksjonsprogrammet. Dessverre viser det seg at det er store variasjoner kommunene i mellom når det gjelder resultatene som oppnås. Vi ser også store variasjoner kommunene i mellom når det kommer til hvor stor andel av innvandrere som faktisk kommer i jobb. I gode kommuner snakker vi om syv av ti, mens andre sliter med å oppnå tre av ti.
Regjeringen vil reformere introduksjonsprogrammet slik at det blir mer målrettet enn i dag. Blant annet skal vi sørge for at det blir utviklet standardiserte elementer som kan settes sammen til et helhetlig program tilpasset den enkeltes behov. Personer som trenger det, skal få tilbud om fagopplæring og annen formell kompetanse innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Samtidig vil vi øke satsingen på kompletterende utdanning for de som har høyere utdanning
Vi må starte fra det øyeblikket flyktningene kommer til Norge og starter i introduksjonsprogrammet. Regjeringen vil derfor fornye og forbedre norskopplæringen. Vi foreslår 16 mill. kroner til etter- og videreutdanning for lærere i budsjettet for 2019. Samtidig vil vi erstatte dagens krav om antall timer norskundervisning med et krav om oppnådd kompetanse. Vi vil også stille krav om deltakelse på norskkurs for mottakere av sosialstønad som ikke kan norsk. 
I tillegg skal fylkeskommunene få et tydeligere ansvar for at regionale kompetanseplaner også ivaretar innvandreres behov for opplæring. Vi skal også vurdere hvordan fylkeskommunene kan få et tydeligere ansvar for å tilrettelegge for fag- og yrkesopplæring til innvandrere. 
Dette vil bidra til at flere innvandrere får den kompetansen som de selv og samfunnet trenger, slik at de kan komme i arbeid og bidra til verdiskaping og velferd. 
Integreringsløftet krever innsats fra mange aktører, i offentlige tjenester, arbeidsliv og i det sivile samfunnet. Men først og fremst kreves det en innsats fra den enkelte selv. 
Innvandrere kommer til landet vårt med ulik bakgrunn og begrunnelse, ressurser, utfordringer og muligheter. Noen søker beskyttelse fra krig og konflikt, andre kommer for å jobbe eller for å forenes med sin ektefelle og familiemedlemmer. Vi må stille tydelige krav om at alle selv må gjøre en stor innsats for å lære norsk, forstå det norske samfunnet, delta og bidra til fellesskapet. Som samfunn skal vi stille opp med gode tiltak for utdanning, kvalifisering og økt deltakelse. Vårt mål er muligheter for alle, uansett bakgrunn.