|
- Etter første periode med I front ser vi at nettverket har bidratt til å videreutvikle klimatilpasningsarbeidet og øke kompetanse. Dette har stor verdi, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Kommunenettverket I front bidrar til å videreutvikle klimatilpasningsarbeidet i Norge gjennom å være en arena for kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Kommunene lærer om dagens klima, hvordan klimaet vil endres fremover og hvilke konsekvenser det har på lokalsamfunnet, samt hvilke tiltak man kan sette i verk.
Tre nye byer er med
Klimanettverket I front består nå av 13 bykommuner fra alle landets fylker. Nettverket har blitt utvidet med tre nye byer: Bodø, Hamar og Ålesund. Dette gjør at alle fylker nå er representert i nettverket. Målet er å representere bredden av klimautfordringene som kommunene i Norge møter. Dette gjør at en får belyst forskjellig tematikk ut fra hva kommunene er opptatt av.
Nettverk er viktig for å utvikle klimatilpasningsarbeid
Kommune er i førstelinje i møte med klimaendringer. Målet er at aktiviteter i nettverket, og eksempler og erfaringer fra nettverkskommunene skal bidra til å styrke klimatilpasningsarbeidet i norske kommuner. Resultater og erfaringer fra nettverkets arbeid brukes også i utviklingen av det nasjonale klimatilpasningsarbeidet.
- Framover skal vi jobbe enda mer med å spre kunnskapen som utvikles i nettverket til enda flere, fortsetter miljødirektør Ellen Hambro.
Miljødirektoratet har ansvaret for å koordinere det nasjonale arbeidet med klimatilpasning. Som en del av dette arbeidet drifter Miljødirektoratet I front-nettverket. Samarbeidet mellom kommunene og Miljødirektoratet reguleres gjennom forpliktende avtaler av fem års varighet.
Faktaboks: Om klimatilpasningsarbeidet
- Miljødirektoratet er fagetaten som støtter Klima- og miljødepartement (KLD) i arbeidet med klimatilpasning og er koordinerende etat.
- Direktoratet bistår departementet med å følge opp klimatilpasningsmeldingen og i politikkutforming.
- Miljødirektoratet bidrar videre til at regjeringens arbeid med klimatilpasning blir fulgt opp av forvaltningen og i samfunnet, og støtter departementet i internasjonalt klimatilpasningsarbeid.
Økt kompetanse
Nettverket har jobbet med flere tema – som organisering av klimatilpasningsarbeidet i kommunene, verktøy i samfunns- og arealplanleggingen, fysiske tiltak og kunnskap om klimaendringer og konsekvenser. Hvordan kulturminner blir påvirket av klimaendringer, kostnader ved forebygging av havnivåstigning og stormflo, samt grønne tak som tiltak for å dempe effektene av klimaendringer, er eksempler på tema som har blir sett på.
En evaluering av forrige nettverksperiode utført av Menon Economics (2019) viser at slike formelle nettverk er et relevant virkemiddel for å tilegne seg og dele kunnskap, og prøve nye klimatilpasningstiltak. I front har bidratt til kompetanseheving blant nettverkskommunene og til det nasjonale tilpasningsarbeidet.
Veien videre
Nettverkskommunene skal i samarbeid gjennomføre prosjekter knyttet til utvalgte tema eller problemstillinger innen klimatilpasning. Der det er relevant og ønskelig vil Miljødirektoratet legge til rette for samarbeid med statlige sektormyndigheter, regional forvaltning, andre kommuner og aktuelle private eller offentlige aktører i prosjektarbeidet.
Tema innen naturbaserte løsninger for klimatilpasning og barrierer for klimatilpasningsarbeidet i kommunene er på dagsorden for 2021.
|
