Pressemelding

Hva forbinder du med Nordkapp? Er det stedet for friluftsliv eller er det reiselivsmål på Europas nordlige ytterpunkt?

Folk fra hele verden har alltid vært tiltrukket at ytterpunkter og storslagne opplevelser. Eksempler finnes over hele jordkloden. «Se Roma og dø» er et gammelt ordtak som vi kjenner. Mange ville oppleve Roma – den evige stad – som en del av sitt liv. Slik er det også med Nordkapp, om enn ikke i like dramatiske og bokstavelige ordelag. Koblingen med Italia er ikke helt tilfeldig. Allerede i 1664 kom den første turist til Nordkapp, nemlig den italienske fransiskanerpresten Francesco Negri. Da Francesco speidet fra Nordkappklippen og utover uendeligheten mot nord, uttalte han noe slikt: «Nå som jeg har nådd verdens ytterkant, er min nysgjerrighet tilfredsstilt og jeg kan fornøyd vende hjem». Omlag 200 år senere (1875) startet Thomas Cook de første organiserte turistreiser til Nordkapp. Å trekke linjene fra besøket i 1664, via 1875 og til i dag 2020 – en tidslinje på 360 år, fastslår at Nordkappfjellet er et reiselivsmål for verdens befolkning. De millioner av mennesker som gjennom tidene har tråkket på steingrunnen til Europas ytterkant har kommet hit for å oppleve det ytterste nord. Slik har Nordkapp blitt presentert gjennom årene – en turistattraksjon som må oppleves i livet!

I Nordkapp kommune har det de siste årene pågått en heftig debatt omkring eierskap, billettpriser, allmenhetens adgang til friluftsliv og avkastning på turismen som reiselivsmålet Nordkapp genererer. Som kjent drives det en næringsvirksomhet på platået gjennom de fysiske etableringer som har skjedd gjennom årene, basert på at Nordkapp er et populært reiselivsmål. I den politiske debatt de siste årene er det bredt en oppfatning – på gale premisser, mener jeg – at Nordkapp kommune skal kunne overta/få eierskap til fjellet og/eller overta mer av inntektene fra turismen. Noe som også trolig var avgjørende for det valgresultatet som kom ved siste kommunevalg. SV og SP sammen feide AP og Høyre nærmest ut av kommunestyresalen med løfter om endringer på Nordkapp både hva angår eierskap og inntekter. Valgresultatet er folkets valg for fire år. Slik er det med den saken.
Men så langt er det ikke kommet avklaring eller endringer som oppfyller flertallets mål. Eierskapet til Nordkapp ligger hos Finnmarks innbyggere – gjennom Finnmarkseiendommen (FeFo). De leier ut grunnen til driverne av næringsvirksomheten, Rica Eiendom og Scandic som drifter Nordkapphallen og tilhørende aktivitet. Driverne tar en avgift for parkering og besøksopplevelsen. Noe som er deler av stridens kjerne. Mesteparten av inntektene av dette går til de som driver næringsvirksomheten. FeFo ønsker ikke å selge fellesskapets eiendom, men forvalte til beste for fylkets innbyggere ved å leie ut arealet. Slik står saken.

En annen dimensjon med Nordkappdebatten er adgangen til platået. Striden står ved om det skal være fri adgang og parkering til området – basert på friluftslovens bestemmelser. Denne lovens innledning er slik: «Formålet med denne lov er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.»

Kommunen fattet vedtak om at parkeringen på Nordkapp skal driftes etter Friluftsloven. Noe som betyr at det skal være til selvkost. Enkelt forklart at billettprisen ikke skal gi et økonomisk overskudd, men dekke driftskostnader. Om dette prinsipp blir stående, vil det ikke for noen – privat eller kommunen – være noe overskudd å hente av parkeringsinntektene. Dermed skrinlegges trolig også ideen om at deler av disse Nordkappinntektene skulle inn i et fond som kommunens reise- og næringsliv skulle nyte godt av. Noe som ble en del av avtalen da FeFo fremforhandlet med Rica en ny festekontrakt for arealet på Nordkapp. Penger som kommunens ledelse har takket nei til. Men kunne ikke Nordkapp Reiseliv forvaltet disse på vegne av næringslivet lokalt etter de retningslinjer som det ble enighet om?

Så spør jeg: Hvorfor skal Nordkapp-platået forvaltes etter Friluftsloven? En lov som legger begrensninger på det som Nordkapp kommunes politiske flertall – og oss alle andre som bor i kommunen - ønsket å oppnå? Nemlig mer penger/avkastning lokalt av Nordkapp-turismen. Dessuten, det er vel ingen som reiser til Nordkapp-platået for å drive friluftsliv? Nordkapp er ikke noe sted for friluftsliv, men et reisemål. En «turistmaskin» som årlig tar mot flere 100-tusener av turister. Det er jo slått fast i mange offentlige vedtak, utredninger, forskningsoppgaver og gjennom flere hundre års turistdrift. Slik jeg oppfatter Friluftsloven er ikke den tiltenkt områder som Nordkapp. Skal jeg drive friluftsliv etter lovens intensjoner drar jeg helt andre steder enn Nordkapp-platået.

Fortsatt synes det å være uklarheter i denne saken. Det til tross for at både ordfører og kommunedirektør har sendt ut pressemelding om at saken nå er avklart. Kommunen har rett, hevdes det og viser til et brev fra Klima og miljødepartementet. Departementet har svart på et brev fra Norsk Friluftsliv i generelle vendinger. Der slås det fast at: «Friluftsloven § 14 kommer til anvendelse på parkeringsplasser ved friluftsområder, selv om området ev. skulle være regulert etter plan- og bygningsloven, og selv om parkeringen drives i henhold til parkeringsforskriften.»

I det samme brev fra departementet står det også dette:
«Virkeområdet for friluftsloven § 14 omfatter generelt ikke områder med ordinær næringsmessig drift eller som er regulert til byggeområde og tatt i bruk til dette. Dette er presisert i Ot. prp.nr. 27 (1995-1996). Dette gjelder f.eks. inngang til fornøyelsesparker og andre anlegg som drives kommersielt.»

Hva betyr dette i forhold til det som skjer på Nordkapp? Er området et friluftsområde eller er det et område med ordinær næringsmessig drift, slik departementet skriver? Denne delen av brevet er utelatt og ikke drøftet i kommunens saksutredning og pressemelding. Snarere trues det ulike straffetiltak mot Rica og Scandic med bakgrunn i et brev som er tvetydig og uklart.
Jeg er overrasket over at kommunens politiske og administrative ledelse går så hardt ut mot den store aktøren på og i Nordkapp. Rica og Scandic har tidligere svar at her er uklarheter og disse må ryddes av veien før konklusjoner trekkes. Da må det forhandlinger til, ikke trusler om straffetiltak. I politikk, som ellers i livet, er det kompromisser som må til om enighet skal nås og nye skritt framover skal tas.
I Nordkappsaken er det flere parter inne. Både FeFo og Rica/Scandic, samt flere offentlige myndigheter. Partene må sette seg ved forhandlingsbordet og finne løsninger. Et kompromiss som avslutter en ødeleggende strid. Derfor skjønner jeg ikke hvor kommunen vil med denne harde linja? Hvilket mål skal oppnås?

Når kommunestyret møtes 17. desember skal saken drøftes på nytt. Kommunestyret har mulighet til å gjøre vedtak om at uklarhetene som det vises tid må avklares nærmere før noe mer bestemmes. Bruk den kollektive klokskapen som kommunestyret har. Det tror jeg alle parter vil tjene på og til slutt innbyggerne i Nordkapp.