Pressemelding

Når man leser forslag til budsjett så er det nok en gang med et hjertesukk. På ny foreslåes det kutt i skolen av lærerstillinger og på ny er argumentene svært tynne og konsekvensene lite utredet. Honningsvåg skole har allerede vært og er fortsatt i en prosess der de har tatt ned fem stillinger (siste stillingen tas i 2023). Så nå før man har rukket å gjøre seg ferdig med en nedskjæring skal de altså starte en ny uten at man har tatt seg tid til å sjekke det faktiske behovet på skolen. GSI-tallene dukker årlig opp som et argument fra kommunens side og man undrer seg på hvordan tall som er ment for å sikre en minimumsnorm (ressurser) i skolen plutselig er blitt et redskap for å argumentere for redusering av ressurser i skolen.

For å belyse bruken av GSI-tall så har vi laget en tabell der vi har hentet inn noen tall fra noen sammenlignbare kommuner i Troms og Finnmark pluss et par store kommuner. Selv om vi i Utdanningsforbundet mener at disse tallene er meningsløse og helt feil å bruke i en debatt om nedbemanning så gir disse tallene en tydelig indikasjon på hvor lite det satses på skoler i Troms og Finnmark. Er det slik at man skal ha en målsetning om å drifte skoler på et minimumsnivå? Fortjener ikke barn og unge bedre? Det er klart at en utfordrende kommuneøkonomi spiller inn på hva politikerne velger å satse på, men det må også nevnes at alle kommuner får midler fra staten for å opprettholde minimumsnormen i skolen, derfor vil en satsning utover dette ikke nødvendigvis ta noen større bit av budsjettet enn den burde og fortjener.

Skolens ordinære undervisningsårsverk mer enn minstekravet i norm for lærertetthet (1 lærer per 15 barn 1-4 og 1 lærer per 20 barn for 5-7 og 8-10). Merk at norm for lærertetthet er et minimumskrav og på grunn av ulike klassestørrelser så vil skoler som driftes etter normen alltid ligge over minimumsnorm.

Eksempel: I en perfekt verden kunne Honningsvåg skole driftet lovlig ved å ligge på minstenorm ved å ha tre klasser på mellomtrinn med 40 elever i hver klasse og 2 lærere, i tillegg måtte man da ikke ha elever med rett til spesialundervisning eller andre behov. I den virkelige verden er dette noe som ikke er mulig uten at man bryter med opplæringsloven på flere punkter.

I tabellen over så kommer det klart frem at sammenlignet med andre kommuner i Troms og Finnmark så skiller ikke Honningsvåg skole seg ut med noe høyere antall årsverk per elev enn andre sammenlignbare kommuner i Troms og Finnmark. Men igjen er det viktig å påpeke at disse GSI tallene er kun for å sikre at skoler oppfyller minimumsnormen og at den vil variere ut ifra de ulike skolers behov. En skole med mange elever som har ulike behov vil selvfølge være nødt til å drifte med flere årsverk en den faktiske minstenorm.

«Gruppestørrelse 2 er en indikator som viser antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor estimerte ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. Normen sier bare noe om forholdet mellom antall elever og lærere i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon» (jf. Innst. 2 S (2017-2018).

Det vil si at GSI-tallene sier ingenting om det faktiske behovet for spesialundervisning eller særskilt norsk i den aktuelle skolen.

Utdanningsforbundet Nordkapp stiller spørsmål

• Har det vært gjennomført en konsekvensutredning av å kutte tre nye lærerstillinger?
• Vil vi være i stand til å gjennomføre lovpålagte oppgaver som for eksempel følge opp vedtak etter opplæringsloven?
• Klarer vi å dekke de faktiske behovet?
• Hvordan vil det påvirke de ansattes arbeidssituasjon?
• Vil man kunne se eleven som sliter med det faglige eller med det sosiale?

Vil Nordkapp kommune satse på barn og unge?
Opplæringsloven 8-2 sier at «klasser/basisgrupper ikke skal være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig» Er dette noe man kan garantere ved å kun bruke GSI-tall når man argumenterer for ytterlige nedtrekk av stillinger i skolen?

Utdanningsforbundet Nordkapp forventer at man legger mer arbeid i en utredning av konsekvenser før man tar et så drastisk valg og forslår å kutte tre lærerstillinger. Heldigvis er det politikerne som sitter med den endelig avgjørelsen og nå er det på høy tid at de viser at de ordene de gikk på valg med ikke bare var valgflesk, men at de faktisk ønsker å satse på barn og unge i Nordkapp Kommune.

Det er barn og unge som er fremtiden til Nordkapp Kommune.

Av Hovedtillitsvalgt Andreas Børvik og styret i Utdanningsforbundet Nordkapp