Har lansert tiltak for reiselivet

Samtidig som besøksbidragsloven trer i kraft, lanserer regjeringen flere nye tiltak for reiselivet: standard for guidesertifisering, en ny innsatsgruppe og støtte til en felles løsning for mer effektiv innkreving av overnattingsavgift.

I dag ble en historisk milepæl markert med korps og kaker i Svolvær, nemlig at loven om besøksbidrag trer i kraft.

--Dette er en historisk dag. Norge spiller i toppen av ligaen som reisemål. Verden vil hit, da må vi også ha verktøyene som sikrer riktig vekst, tillit og bosetting. Et reiseliv i vekst kan gi økt press på offentlige fellesgoder. Med besøksbidrag utvider vi kommunenes verktøykasse for å kunne utvikle en fantastisk næring som er en av våre største eksportnæringer, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding. 

Besøksbidragsloven gir kommuner med stor belastning fra reiselivet mulighet til å innføre en overnattingsavgift. Det betyr at turister kan bli med på å betale for toaletter, parkering, stier og andre fellesgoder i kommuner med høyt besøkstrykk. Avgift for cruise kommer i starten av 2027.

--Kommunene i Lofoten har i lang tid ivret etter å få på plass en løsning for besøksbidrag i Norge. Etter mitt syn representerer denne loven den største endringen i norsk reiselivspolitikk på en generasjon, sier næringsministeren.

--Med dette grepet bidrar vi til at også turistene må bidra til å betale for fellesgoder – det er rett og rimelig, slik også vi gjør når vi reiser til andre kjente destinasjoner i hele Europa, sier Myrseth. 

De første kommunene skal kunne kreve inn overnattingsavgift fra 1. januar 2027. I tillegg jobber regjeringen med et forslag til cruiseavgift. Forskriften om kommunal cruiseforskrift har vært på høring og skal etter planen tre i kraft 1. januar 2027.

Oppretter innsatsgruppe for tilbydere av naturbaserte reiselivsopplevelser 
Samtidig som loven om besøksbidrag trer i kraft, setter regjeringen ned en ny innsatsgruppe. Gruppen skal gjennomgå regelverk og rammebetingelser for tilbydere av naturbasert reiseliv og vurdere tiltak som kan bidra til bedre sikkerhet, etterlevelse av regelverk og en bærekraftig utvikling av næringen.

--Reiselivet er tjent med seriøsitet og ansvarlighet med organiserte og seriøse bedrifter som bidrar til arbeidsplasser og lokal verdiskaping, som er bygget på tillit. Vi vil ta et krafttak mot useriøse aktører og cowboyvirksomhet, sier Myrseth. 

Med økt trykk fra turister i Norge, opplever enkelte steder store utfordringer som brudd på regelverk, dårlig sikkerhet og trengsel – noe som skaper dårlige opplevelser for både de besøkende og innbyggerne.

--Vi er avhengig av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Dette har vi sett er særlig utfordrende i Nord-Norge. Målet er å utvikle en konkurransedyktig reiselivsnæring som skaper verdier og helårsarbeidsplasser, og samtidig tar vare på natur, kultur og lokalsamfunn. Dette skal innsatsgruppen dykke ned i, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Nytt steg mot en sertifiseringsordning for guider
Det er laget en nasjonal standard om kompetanse for guider (NS 11011) i regi av Standard Norge. Den omfatter hvilke kunnskaper og ferdigheter guider skal ha, blant annet om Norge, vertskapsrollen og sikkerhet.

Nå tas arbeidet videre ved at Standard Norge får støtte til å utvikle en standard for sertifisering. Denne skal beskrive hvordan guider kan dokumentere kompetansen sin og få den bekreftet av en uavhengig aktør.

--Gode guider gir tryggere og bedre opplevelser for de som besøker Norge. Derfor støtter vi arbeidet med en sertifiseringsstandard som kan bidra til høyere kvalitet i guidebransjen, sier Myrseth.

Målet er å sikre økt profesjonalitet, kvalitet og trygghet i guidede tjenester. Reiselivsnæringen har selv deltatt i arbeidet sammen med Standard Norge.

--Nå har vi på plass en standard som guider allerede kan ta i bruk, og i løpet av første halvåret 2027 vil vi ha på plass ny standard som setter krav til hvordan den enkelte guide kan sertifiseres, sier Myrseth.

Vil bidra til enklere innkreving av overnattingsavgiften
For at en besøksbidragsordning skal fungere godt, må det være enkelt å kreve inn og betale avgiften. Derfor gir regjeringen om lag 1 million kroner i støtte til KS (Kommunenes Sentralforbund) for å utrede en felles digital løsning for kommunene.

Målet er å gi kommuner som ønsker å innføre overnattingsavgift, et enkelt og effektivt verktøy, samtidig som reiselivsbedriftene møter færre ulike systemer og mindre administrasjon.

--Vi er opptatt av å gjøre hverdagen enklere for næringslivet. En felles digital løsning kan redusere byråkratiet for både kommuner og bedrifter, og bidra til en mer effektiv innkreving av overnattingsavgiften. Det kan redusere kostnadene og gjøre det til et enklere system å forholde seg til, sier Myrseth.