Så ofte bør du trene reformer pilates for å komme i toppform

Trener du sjeldnere, kan du fortsatt merke fremgang, men utviklingen vil ofte gå saktere. Fire eller flere økter kan fungere for erfarne deltakere, men da bør intensiteten variere gjennom uken.

En oversikt over sentre og aktuelle steder finner du på https://www.energii.no/sentre/. Velg gjerne et senter som ligger nær bolig, jobb eller den vanlige reiseveien din. Kort reisetid gjør det enklere å møte opp jevnlig.
 

To økter i uken passer mange

To ukentlige økter gir kroppen jevn trening uten at kalenderen blir full. Du får brukt reformeren ofte nok til å huske innstillinger, overganger og plasseringer fra forrige time. Samtidig får musklene tid til å hente seg inn mellom øktene.

Et vanlig oppsett kan være trening mandag og torsdag eller tirsdag og lørdag. Da unngår du to krevende økter rett etter hverandre. Du kan bruke dagene imellom til gåturer, lett bevegelighet eller annen aktivitet.

Etter noen uker vil mange merke at øvelsene blir lettere å følge. Du bruker mindre kapasitet på å finne riktig fjær og mer på selve bevegelsen. Bedre teknikk gjør også at de riktige musklene arbeider mer presist.
 

Tre økter gir raskere utvikling

Tre økter i uken passer personer som ønsker reformer pilates som sin viktigste treningsform. Den ekstra timen gir flere repetisjoner og gjør det lettere å utvikle styrke, balanse og kontroll.

Uken bør likevel bygges med litt variasjon. Tre harde timer på rad kan gi tunge muskler og svakere teknikk. En bedre fordeling kan være:

• én time med ekstra vekt på bein og sete
• én mer variert helkroppsøkt
• én time med lettere belastning eller mer bevegelighet
• minst én hviledag mellom de mest krevende øktene

Passbeskrivelsen og instruktørens anbefalinger kan hjelpe deg med å velge en god kombinasjon. Kroppen trenger ikke maksimal belastning hver gang for å bli sterkere.
 

Restitusjonen avgjør hvor mye kroppen tåler

Musklene blir belastet under trening, men tilpasningen skjer i tiden etterpå. Søvn, mat og pauser mellom øktene har derfor stor betydning. Flere timer er ikke automatisk bedre dersom kroppen ikke rekker å hente seg inn.

Vanlig stølhet etter nye øvelser er forventet. Ved skarp smerte, ubehag i ledd eller smerter som øker fra time til time, bør du ta en pause og vurdere faglig hjelp.

Tegn på at kroppen kan trenge en lettere uke, er blant annet:

• ømme muskler som ikke slipper taket
• dårligere kontroll i øvelser du vanligvis mestrer
• lav energi før flere økter på rad
• svakere balanse og ustødige bevegelser
• redusert lyst til å trene

En roligere uke betyr ikke at fremgangen stopper. Lavere belastning kan gjøre at du møter neste treningsperiode med mer overskudd.
 

Nybegynnere bør starte kontrollert

Den første måneden bør først og fremst brukes til å lære maskinen. Foten skal plasseres riktig på stangen, stroppene må justeres, og fjærene endres flere ganger gjennom timen. Alt dette blir enklere med erfaring.

Én eller to økter i uken er ofte nok i starten. Velg nybegynnertimer eller klasser der instruktøren bruker god tid på forklaringer. Fortell gjerne at du er ny før timen begynner.

Motstanden bør passe øvelsen. Tunge fjærer kan gjøre enkelte bevegelser mer krevende, mens lette fjærer kan stille høyere krav til stabilitet. Følg derfor instruktørens oppsett fremfor å velge flest mulig fjærer.

Hvilke resultater kan du forvente?

Resultatene kommer gradvis og varierer fra person til person. Søvn, kosthold, treningsbakgrunn og antall økter påvirker utviklingen. De første endringene merkes ofte i teknikken før de blir synlige på kroppen.

Etter noen uker kan du oppleve bedre kontroll over vognen, sikrere balanse og lettere overganger mellom øvelsene. Du kan også bli mer bevisst på plasseringen av skuldre, hofter og bekken.

Ved jevn trening over lengre tid kan reformer pilates bidra til sterkere bein, sete, mage, rygg, skuldre og armer. Bevegeligheten kan også bli bedre, særlig når timene inneholder arbeid med stropper, hofteåpnere og kontrollerte strekk.

Synlige endringer krever ofte mer tid. Treningen kan bidra til et fastere uttrykk, men matvaner og samlet aktivitetsnivå påvirker også kroppssammensetningen.