Ny bydel i Honningsvåg?
Jensen peker på krevende værforhold, høye tomtekostnader og omfattende massetransport gjennom sentrum, anslått til rundt 16 000 lastebilpasseringer. Han mener dette vil gi store trafikale utfordringer.
Samtidig løfter han fram et sentrumsnært alternativ, der eksisterende offentlige bygg kan erstattes av et kompakt og moderne anlegg. Jensen etterlyser mer åpenhet og et nytt folkemøte før endelig beslutning tas.
Leserinnlegg fra Bernt-Aksel Jensen, samfunnsinteressert
I disse dager foregår innspurten av planlegginga for å bygge en ny bydel i Honningsvåg. Reguleringsplanen skal behandles av kommunestyret den 10. februar. Som kjent ønskes alle våre helse- og omsorgstilbud samlet under ett tak. I tillegg et svømmebasseng. Alt dette har behov for 13.000 kvadratmeter bygningsmasse. Selv om det ikke er tatt en endelig avgjørelse om beliggenhet og bygging, peker kommunens utredninger på område Klubbskjærene i Honningsvåg. Der skal det fylles ut masser i sjøen fra Klubbskjærmoloen og utover til skjærene. Til sammen 25.200 kvadratmeter skal reguleres til helsebygget. I tillegg skal det fylles ut i området ytterligere for sikring av utbyggingen/området, slik at hele utfyllingsarealet er rundt 45.000 kvadratmeter.
La meg bare slå fast at behovet for bedre lokaliteter for helse og omsorgstjenesten i Nordkapp er jeg 100 prosent tilhenger av. Både for de som har behov for pleie og omsorg, samt at de som jobber skal ha arbeidsforhold de holder ut i et helt arbeidsliv.
Jeg har i tidligere leserinnlegg påpekt en del problemstillinger rundt den tenkte beliggenhet. Har også gitt innspill til kommunens reguleringsplan, uten at planutvalget har estimert disse tanker.
Værmessig er dette området mest utsatt i hele Honningsvåg. Vind fra alle retninger tar kraftig der sommer som vinter, sjøfokk i vestlig og sørlig vær vil bli krevende for folk og bygg, samt at utbyggingen vil bli krevende og kostbar med tanke på tomteforholdene. De endelige anslag på priser har vi enda ikke sett, men tomtekostnadene alene vil trolig nærme seg 40 millioner kroner. Hvordan utfyllinga skal skje er ikke drøftet i detaljer. Men på et arbeidsmøte med berørte organer i kommunen tidligere i høst var det antydet behov for å tilkjøre rundt 80.000 kubikk med masser til utfyllinga. Med en lastekapasitet på ca 10 kubikk per lastebil, blir det 8000 lass som skal kjøres gjennom Honningsvåg sentrum. I tillegg 8000 biler i retur for nye å hente nye lass. I seg selv en utfordring gjennom Storgata. Det er flere momenter med transport og trafikale forhold som er utfordrende og som må løses før beslutning tas.
Så, er derfor Klubbskjærene det eneste brukbare alternativ for den nye bydelen i Honningsvåg? Vi har drøftet tidligere området ved teknisk etat, rådhuset, svømmebassenget og samfunnshuset Turn. Men så vidt jeg vet aldri seriøst utredet om dette kan være aktuelt å benytte. Når vi skal anlegge en ny bydel – for det er nettopp det som skjer – tør vi å tenke utradisjonelt? Jeg vet at det har vært røster før som har kommet med «kjetterske» tanker om å rive gamle bygg. Men ikke blitt tatt til seriøs drøfting. Om vi ser for oss området fra krysset Storgata – Turngata, langs Turngata bort til krysset Klubben/Rådhusgata, samt langs Rådhusgata til en linje langs kanten på rådhusplassen, og opp til Turn igjen, så er det et areal på ca 7000 kvadratmeter. Området består av samfunnshuset Turn, svømmehallen, rådhuset med kino samt den gamle brannstasjonen/teknisk etats kontorer. Alt bygd på 50-60 tallet. Fjernet vi alt dette, og erstattet området med et stort helsehus, lokaler til rådhus/administrasjons-funksjoner, svømmebasseng og et moderne samfunnshus med scene, fikk vi en kompakt sentrumsnær moderne «bydel». Skjermet fra sjøfokk, de verste vindretninger og kanskje bare to etasjer. Et bygg alle kunne nå fra alle retninger.
Så kan vi jo bare spekulere om tomtekostnadene ville bli 40 millioner kroner for å fjerne nevnte bygg og tilrettelegging for nye. Noe av dagens bygg må jo fjernes uansett når nytt helsebygg og svømmebasseng kommer. Det koster også penger. I alle fall må bygningsmasse ut av kommunens driftskostnader og eie.
Kanskje det er på tide med et nytt folkemøte om hva som skjer i saken, hvilke størrelser vi snakker om, trafikale forhold, kostnader og byutvikling. Vi er ikke kommet lengere enn at en reguleringsplan skal behandles. Endelig avgjørelse for beliggenhet og kostnader er ikke tatt. Vi har fortsatt mulighet til å gjøre gode valg for framtiden.
Bernt-Aksel Jensen
samfunnsinteressert
