
Slik fungerer kryptovaluta
Desentralisert teknologi
Kryptovalutaer flest er bygget på en blokkjede, enda det finnes ulike typer av disse. Disse er som regel desentraliserte og kan kan sammenlignes med en hovedbok for regnskapsføring i den forstand at transaksjoner registreres i diverse blokker, som igjen sikres med kryptografiske nøkler.
Som et resultat er det ingen stat, sentralbank eller gruppering som kontrollerer kryptovalutaer som helhet, inkludert bitcoin. Det er brukerne som selv opprettholder blokkjeden (nettverket) til kryptovalutaen.
Blant fordelene er lavere risiko for manipulering og sammenbrudd, gitt at infrastrukturen ikke er avhengig av én sentral aktør. Viktigst er blokkjedens offentlige tilgjengelighet der alle transaksjoner registreres og kan spores.
Kan ikke trykkes nye enheter
Noen kryptovaluta har et forutbestemt antall som kan utstedes på blokkjeden. Det skiller de fra “vanlige penger” der sentralbankene kan printe nye sedler i det uendelige.
I motsetning til tradisjonelle valutaer, som kan trykkes av sentralbanker, har mange kryptovalutaer en forhåndsbestemt maksimal forsyning. For eksempel er det kun 21 millioner Bitcoin som noensinne vil bli utvunnet. Denne begrensningen skaper igjen knapphet, som kan øke verdien hvis etterspørselen er høy.
Til sammenligning kan sentralbanker utstede mer penger, noe som gjerne fører til inflasjon, slik man så i USA med den økonomiske stimuleringen staten foretok.
Mange anser derfor kryptovaluta som en bedre oppbevaringsenhet enn tradisjonell valuta, gitt at antallet som utstedes er såpass begrenset (gjelder kun noen kryptoenheter).
Bruksområder – mer enn kun spekulasjon
Kryptovaluta assosieres gjerne med spekulasjon og trading med mål om å tjene penger kortsiktig.
I realiteten har kryptovaluta en lang rekke bruksområder. Her har vi listet opp flere av.
● Betalingssystem: Kryptovaluta brukes nå som betalingsmiddel i flere land med ustabile nasjonale økonomier. Slik som Venezuela.
● Overføringer: Med krypto kan man sende penger på tvers av geografiske grenser, langt raskere enn en tradisjonell transaksjon, for eksempel via SWIFT.
● Smartkontrakter: Digitale kontrakter med faste og forhåndsavklarte parametre, for eksempel knyttet til utstedelsen av finansiering og sikring av gjeld.
● Offentlig data: Blokkjeden er en offentlig “ledger” hvor alle kan se historiske transaksjoner gjort gjennom tidene.
● Non-fungible-tokens: Etablerer historisk digitalt eierskap av ulike gjenstander, derav kunst og musikk.
Les mer om kryptovaluta her: Kryptografen.no/kryptovaluta.
Internasjonalt aspekt
En unik del av kryptovaluta er de handles, overføres og benyttes internasjonalt. For eksempel kreves det kun en tilkobling til internett for å få tilgang til kryptobeholdningen sin.
All informasjonen om ulike transaksjoner og bruk er i tillegg offentlig, og kan ettergås av hvem som helst.
Ansvarlige for opprettholdelsen av nettverket med verifisering av transaksjoner kan oppholde seg i vidt forskjellige land, uavhengig av hvorvidt de bruker PoW eller PoS som staking-metode.
Anonymitet og sporbarhet
Det er en myte at kryptovalutaer er anonyme. De kan heller kalles for pseudonyme, gitt at ingen adresser er direkte navngitt. Gitt at transaksjonene er offentlige er det derimot mulig å spore hvor alle verdiene tar vei, inkludert ved hacking og tyveri.
En utfordring er kryptovalutaer som er designet for å fjerne denne sporbarheten, inkludert Monero og Zcash. Enhetene bruker avanserte funksjoner for å obfuskere og skjule detaljer om transaksjonene, inkludert hvem overføringene tilhører