Ut mot aksjekjøp med forbrukslån: – Skal ta høyde for kalkulert risiko

I januar kunne E24 fortelle historien om Eirik Bakke, som samlet sammen alle midler for å investere i Tesla-aksjer da han ble permittert fra jobb på grunn av koronaviruset.

Bakke gjennomførte også et opptak av forbrukslån for å investere i Tesla-aksjen, som etterhvert mangedoblet seg. Dermed ble han børsmillionær etter kort tid.
 

Forbrukerrådet advarer

 Til E24 sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, at Forbrukerrådet advarer mot å ta opp dyre forbrukslån til kjøp av aksjer. Han frykter imidlertid ikke at suksesshistorier vil lede til at flere kommer til å prøve seg på aksjekjøp finansiert med forbrukslån.

 – Jeg tror de fleste som er i markedet for enkeltaksjer kjenner til alle måter å finansiere investeringer på, så det er nok ikke noe som kommer av at det blir omtalt. Men spør de Forbrukerrådet, så anbefaler vi å ikke gjøre det og heller velge noe mer traust som et globalt indeksfond.

Samtidig mener han at det hadde vært nyttig å kunne lese om forbrukere som har mislyktes med investeringer som er finansiert med lån.

– Det hadde likevel vært formålstjenlig å også omtale forbrukeres mislykkede forsøk med lånefinansierte investeringer, men jeg forstår jo at få har lyst å fortelle omverden om egen fiasko.

– Er man spesielt dedikert og følger nøye med på verdiutvikling av enkeltaksjer, så bygger man kunnskap. Da er ikke investeringer i enkeltaksjer gambling, forteller Jensen.

Forbrukere bruker penger de har fremfor ny forbruksgjeld

Nordmenns samlede forbruksgjeld er nå på samme nivå som før sommerferien, det viser ferske tall fra Gjeldsregisteret. Flere og flere ser også etter muligheter for å låne uten kredittsjekk. Slike lån blir ikke akkurat de billigste forbrukslånene...

Samlet usikret forbruksgjeld blant norske forbrukere gikk opp med 0,2 milliarder kroner i oktober. Det betyr at den samlede gjelden nå ligger på 151,6 milliarder kroner.

– Forbruksgjelden har stabilisert seg på samme nivå som før sommerferien, og er hele 7 prosent lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Det viser at forbrukerne bruker penger de har framfor å ta opp ny forbruksgjeld, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret.

 Årrestad forteller også at faktorer som høye strømpriser og andre økte kostnader ikke har gitt en økning i forbruksgjelden.

 Tallene fra Gjeldsregisteret viser en noe økt bruk av kredittkort da den ikke forfalte kredittkortgjelden gikk opp fra 20,4 til 20,6 milliarder kroner, den forfalte kredittkortgjelden gikk imidlertid ned fra 47,3 til 47,2 milliarder kroner.

 Forbrukslån hadde en ørliten økning fra 68,7 til 68,9 milliarder kroner.
 

 Unge forbrukere med størst nedgang

Så sent som i forrige uke kom Finanstilsynet med sin halvårlige rapport om utviklingen hva angår forbruksgjeld basert på sin egen utvalgsundersøkelse og tall fra Gjeldsregisteret.