Pressemelding

Den 9. juni kom gladmeldingen om at en terminal på Veidnes igjen kan bli en realitet. Det har vært lagt ned en enorm innsats lokalt, regionalt og sentralt i Arbeiderpartiet for å få gjennom dette. Arbeiderpartiet gikk i 2017 til valg på å stille krav om større ringvirkninger av olje- og gassindustrien i nord. Under forhandlingsprosesser om skattepakke til oljenæringa på Stortinget i år la Arbeiderpartiet på bordet i første forhandlingsmøte - kravet om ilandføring av olje fra Johan Castberg feltet på Veidnes.

Hele partiet drar her i samme retning, ledelsen med Jonas Gahr Støre i spissen og våre egne Kristina Hansen, Marianne Sivertsen Næss, Ingalill Olsen og Runar Sjåstad har vært sentrale folk bak partiets strategi, som nok en gang har fått Stortingsflertallet med seg bak kravet om ilandføring.

Det kom tidlig påstander fra andre hold sentralt i politikken at Arbeiderpartiet har ført folket bak lyset, med sin optimisme rundt terminal på Veidnes. Dette føler vi og håper vi i Arbeiderpartiet ikke er tilfellet. Med det vedtaket som nettopp er gjort på stortinget så viser dette at ting kan snu fort i politikken. For noen måneder siden var tilsynelatende alt håp for terminal og ilandføring av oljen fra Johan Castberg feltet til Veidnes ute. Det er derfor viktig at vi alltid holder optimismen og trykket oppe. Vi må fortsatt vise at vi står på våre krav.

Når et flertall på Stortinget bestiller et lovforslag av regjeringen, som skal sikre ilandføring, er det grunn til å være optimistisk. Vi vet hva Equinor ikke vil, men vi tror på Stortingsflertallet og at det er Stortinget som bestemmer over ressursforvaltningen i Norge.

Nå når vi får servert muligheten for terminal må vi fortsette å holde trykket oppe, tørre å berømme andre partier for sin innsats og ikke minst stå på og vise at kamplysten er der, både i posisjon og opposisjon.
At politikere i Nordkapp står samlet om kravet om ilandføring kan kanskje komme til å være avgjørende i denne saken. Kanskje kan Veidnes bidra til å forene partiene og folket noe etter en temperaturfylt periode i lokalpolitikken.