Listhaug har besvart spørsmålet om Veidnes
Olje- og energiminister Sylvi Listhaug ønsket seg et anlegg på Veidnes, men det lot seg ikke realisert Dette ifølge et svar hun har gitt til stortingsrepresentant Terje Halleland. (Illustrasjonsfoto)

Listhaug har besvart spørsmålet om Veidnes

Terje Halleland, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, stilte olje- og energiministeren spørsmål om Veidnes. Nå har han fått svar.
Olje – Sarnes
Bjørn Magne Solvik
Publisert : 10.01.2020 16:00

Terje Halleland, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, stilte et skriftlig spørsmål til olje- og energiministeren. FrP-representanten ønsker å vite hvorfor har selskapene på tross av de forventningene de har skapt besluttet å ikke bygge en kai for omlasting på Veidnes?

Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (FrP) har besvart spørsmålet. Hun ønsket et kaianlegg på Veidnes som kunne bli realisert, men slik er det ikke, mener olje- og energiministeren. 

--Selv om alternativet med plattform og rørledning til land ble lagt bort som løsning for Castberg-feltet, har utredningene av mulig omlasting på Veidnes fortsatt. Det er utredet om man gjennom en slik løsning kan oppnå innsparinger i transporten av olje ut fra Barentshavet. Det ble tidlig klart at en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning, for å få en lønnsom omlasting på Veidnes var oljevolum utover de i Castberg-feltet. Studiene ble derfor etter 2015 gjennomført i et samarbeid mellom de oljeselskapene som har deltakerandeler i felt eller funn i Barentshavet, har olje- og energiminister Sylvi Listhaug skrevet i svaret. 

Olje- og energiminister forteller i svaret, at to ulike terminalkonsept på Veidnes ble grundig utredet frem til 2018. Da konkluderte selskapene med at begge de to omlastingskonseptene ville gitt begrensede reduksjoner i transportkostnader for olje i Barentshavet og at det var usikkert om det ville være andre økonomiske fordeler med omlastingen. De studerte løsningene ville medføre høye investeringskostnader og betydelige driftskostnader. Disse forholdene, sammen med forventet volum som ville bruke en ev. terminal, gjorde at det ikke var samfunnsmessig eller industrielt lønnsomt å gå videre med de to studerte terminalkonseptene. Samtidig ønsket selskapene å videreføre studier for å se om enklere omlastingsløsninger kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomme. De konkrete, alternative omlastningsløsningene som har vært studert etter 2018 var 1) skip-til-skipomlasting i Sarnesfjorden/Kåfjorden, 2) skip-til-skipomlasting knyttet til et oppankret lagerskip i Sarnesfjorden og 3) skip-til-skipomlasting ved en nedskalert terminal (kaianlegg) på Veidnes, ifølge olje- og energiministeren. 

--I en kvalitativ vurdering av alternativene vurderte selskapene transport av oljen direkte til markedet som best både for sikkerhet, arbeidsmiljø, miljørisiko og driftsregularitet sammenliknet med alternativene med omlasting. Det ble opplyst at selskapene i de innledende studiene ikke hadde identifisert tekniske, operasjonelle, regulatoriske eller sikkerhets-, arbeidsmiljø- og miljømessige forhold som ikke gjorde det mulig å gjennomføre de to gjenværende omlastingsløsningene. Omlastingsløsningene var ifølge selskapene akseptable, men begge hadde svakheter av teknisk og operasjonell karakter i forhold til transport direkte til markedet, har Listhaug skrevet i svaret. 

--Som for andre prosjekter er det selskapene som skal beslutte hvordan oljen fra Castberg-feltet skal transporteres til markedet. Beslutningsgrunnlaget til selskapene viser at alternativet med skip-til-skipomlasting i Sarnesfjorden/Kåfjorden er valgt bort som en varig løsning da måletekniske forhold ville gitt et betydelig verditap på omlastet råolje. Beslutningsgrunnlaget viser videre at et kaianlegg for oljeomlasting på Veidnes ville medføre en investering på om lag 2,4 milliarder kroner og ha en negativ nåverdi før skatt på om lag 3,6 milliarder kroner. Dette sammenliknet med å transportere oljen direkte fra feltet til markedet. At nåverdien før skatt er mer negativ enn investeringskostnaden viser at også selve driften av et slik kaianlegg ville gå med tap. Utredningene viser at oljeomlasting har negativ nåverdi før skatt på om lag 2,9 milliarder kroner selv om oljevolumer fra andre potensielle feltutbygginger i Barentshavet inkluderes, ifølge Listhaug. 

--Bygging og drift av et kaianlegg for oljeomlasting ville gitt ekstra lokale og regionale ringvirkninger. Jeg hadde derfor ønsket at et kaianlegg på Veidnes var et godt prosjekt som kunne har blitt gjennomført. Slik er det dessverre ikke. Samtidig gir Castberg-utbyggingen også nye muligheter i Nordkapp kommune selv om det ikke blir kai. Selskapene planlegger opptrapping av kapasiteten for beredskapstrening og maritim trening for aktivitetene i Barentshavet? Partnerskapet har til hensikt å benytte egnede fasiliteter i Honningsvåg og er i dialog med mulige lokale samarbeidspartnere. Det forventes at driften vil gi grunnlag for fem til ti lokale årsverk. Denne bruken vil gi økt aktivitet og sysselsetting i regionen, og vil styrke et viktig miljø for sikkerhet og beredskap i Finnmark som også kan komme andre næringer til gode, har olje- og energiminister Sylvi Listhaug avsluttet svaret med. 

Spørsmål og svar, på Stortinget.no






Bransjeguiden



Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS