Pressemelding

Mye er bra i norsk skole, men dessverre går for mange elever ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og regning. Vi vet at sosial bakgrunn er den klart viktigste bakenforliggende forklaringen på hva elevene sitter igjen med etter grunnskolen. Samtidig skal vi gjøre elevene i stand til å møte utfordringer vi ikke aner konturene av enda.

Hvordan skal vi så fornye skolen for å kunne møte fremtiden? Dette store spørsmålet stod på dagsorden da Stortinget denne uken behandlet stortingsmeldingen om innhold i skolen. Der fikk regjeringen bred støtte for forslagene om mer dybdelæring og fornyelse av læreplanene. Målet er at norske elever skal lære enda mer på skolen.

Meldingen viderefører og forsterker Kunnskapsløftet. Som kunnskapsministeren sa det, så har ikke Stortinget nå vedtatt en omkalfatring av norsk skole. Det trenger heller ikke skolen. Nettopp derfor bygger vi videre på Kunnskapsløftet.

Kunnskapsløftet var et linjeskift for norsk skole. Vi har fått tydeligere fokus på grunnleggende ferdigheter. Det er ikke tvil i mine øyne om at skolen trengte Kunnskapsløftet. I stortingsmeldingen videreføres de fem grunnleggende ferdighetene og det skal tydeliggjøreres hvordan fagene i skolen skal bidra til at elevene tilegner seg disse ferdighetene.

For å lære noe grundig, må elevene få nok tid til å fordype seg. Derfor trenger vi færre og tydeligere kompetansemål. Det er grunnen til at vi nå setter i gang en gjennomgang av læreplanene. Hensikten er nettopp at lærere og elever skal få mer tid til dybdelæring.

Høyre og regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon, men vi har fortsatt store utfordringer i skolen. Nå begynner arbeidet med å gjøre skolen i stand til å møte fremtiden. Kunnskapsministerens fornyelse av Kunnskapsløftet er et viktig skritt i riktig retning på veien mot en bedre skole.