|
Om få tiår vil isen i Polhavet være borte mange måneder i året, for første gang i det moderne menneskets historie. De 18 vitenskapelige institusjonene bak forskningsprosjektet Polhavet 2050 er glade for at regjeringen i det reviderte nasjonalbudsjettet setter av 10 millioner kroner til forskingsutstyr som sikrer datainnsamling i Polhavet.
Dekan Jørgen Berge ved UiT Norges arktiske universitet er styreleder for Polhavet 2050. Han håper dagens nyhet betyr at prosjektet får midler på statsbudsjettet for neste år og dermed kan komme i gang i 2026.
– Tidligere denne uka la en arbeidsgruppe i Arktisk råd fram en ny rapport som viser at oppvarmingen av Arktis går enda raskere enn vi trodde. Her ser vi at Polhavet kan være nesten helt uten is så tidlig som i 2040, sier Berge.
Ukjente konsekvenser
– De neste årene smelter verdens fryseboks om til et massivt badekar. De lokale og globale konsekvensene vil være store, sier Tore Furevik, administrerende direktør på Nansensenteret og nestleder i styret for Polhavet 2050.
Utstyret regjeringen setter av penger til, gjør det mulig å undersøke hva som skjer under polisen mens havet blir varmere. Polhavet 2050 skal imidlertid dekke mer enn de økologiske endringene vi kan forvente i Arktis.
– Et åpent polhav kan føre til mer ressursutnyttelse, skape ny turisme og åpne nye seilingsruter, men også endre militært nærvær. Polhavet 2050 er derfor et landslag av forskere som skal dekke både miljø- og klima, økosystem, næringsinteresser og geopolitikk, sier Furevik.
Polhavet 2050 i statsbudsjettet
Forskningsprosjektet Polhavet 2050 er planlagt som et tiårsprosjekt fra 2026 til 2036. Samarbeidspartene har bedt om at regjeringen setter av 100 millioner til prosjektet i hvert av statsbudsjettene i disse årene. Etter dagens nyhet tror styrelederen det kommer mer penger når regjeringen i høst legger fram neste års statsbudsjett.
– Stortinget ser at vi trenger å være forberedt på en av de største naturendringene på kloden i moderne tid. Norge er den havnasjonen og polarforskningsnasjonen med tradisjonen, erfaringen, infrastrukturen - og dermed et ansvar - for at verden skal forstå og forberede seg på det som venter oss, sier Berge.
|
