Pressemelding

– Da Gunvor Sortodden stilte seg på vekta og så at hun veide 134 kilo, skjønte hun at noe måtte skje. I april 2025 ba hun om hjelp, og i dag veier hun 109 kilo. Likevel var det en ting som ikke forsvant i samme tempo som kiloene. Nemlig skammen. 

I forkant av Verdens fedmedag den 4. mars deler Yazen nye funn fra interne pasientdata som viser at Gunvors opplevelse langt fra er unik. Tallene viser at skam og stigma er en betydelig barriere for mennesker som lever med fedme, selv etter de har startet med medisinsk behandling. 

Stigma forsvinner ikke med kiloene

Nesten halvparten, 46 prosent, av pasientene som bruker vektreduksjonsmedisin opplever ikke mindre stigma eller diskriminering etter at de har startet behandlingen. 27 prosent sier de aldri er åpne om bruken av GLP-1 eller GIP-medisiner, mens 49 sier de av og til er åpne om det.  Gunvor Sortodden sier hun kjenner seg igjen. For hun er det ikke ordene som er verst, men blikkene. 

– Du kan nesten se hva folk tenker. At du burde skjerpe deg, og at du kan skylde deg selv. Den skammen sitter dypere enn kiloene, sier hun.

Samtidig er hun tydelig på at livet i dag er fundamentalt annerledes. I dag er ikke vektnedgangen i seg selv det viktigste, men følelsen av mestring.

– Jeg har mer energi, mer overskudd og mindre selvkritikk. Å forstå at fedme er en sykdom, og at jeg ikke må klare alt alene, har vært en enorm lettelse, sier hun. 

Hemmelighold er for mange ikke et valg

Over én milliard mennesker lever i dag med fedme. Selv om sykdommen nå er anerkjent som kronisk og kompleks, viser tallene at mange fortsatt lider i stillhet. De skjuler behandlingen, demper sin egen stemme og bærer byrden av andres fordømmelse alene. For mange er ikke hemmelighold et fritt valg, men en måte å beskytte seg mot skam, stigma og blikkene som møter dem. 

Blant dem som holder medisinbruken privat, svarer 45 prosent at de frykter negative reaksjoner på grunn av medieomtale og kontroverser, mens 39 prosent sier de ikke ønsker andre skal tro at de tar en «snarvei». 39 prosent er redde for å bli dømt eller stigmatisert. Jay Chotai, overlege ved Ahus og spesialistlege hos Yazen, sier tallene er bekymringsfulle. 

– Tallene viser at mennesker ikke bare kjemper mot fedme, men også mot samfunnets oppfatninger av fedme. Skammen skyldes ikke sykdommen i seg selv, men fordømmelsen som knyttes til den, sier han. 

Hindring for å spørre om hjelp

Forestillingen fortsatt er om at fedme først og fremst handler om viljestyrke og at mange prøver alene lenge før de ber om profesjonell støtte, er dessverre utbredt. Jay Chotai sier at fedme i dag regnes som en sykdom påvirket av genetikk, hormoner, miljø og biologiske mekanismer som regulerer sult og metthet. 

– Likevel gjør fordommer og stigma at mange venter for lenge med å søke hjelp. Det blir vanskeligere å snakke åpent, og gamle myter får leve videre. Verdens fedmedag er en påminnelse til oss alle. Vi kan endre hvordan vi snakker om og forstår fedme på, sier han.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen omfatter 1 352 aktive Yazen-pasienter i Sverige, Spania, Tyskland, Nederland, Norge og Danmark. Datainnsamlingen ble gjennomført i januar 2026. Resultatene er analysert etter standard statistiske metoder og kvalitetssikret av uavhengige medisinske eksperter. Målet med studien er å gi bedre innsikt i behandlingsresultater og pasienters erfaringer med moderne fedmebehandling. Tallene er avrundet.