Pressemelding

Vi er midt i den største endring i verdens handelssystem siden andre verdenskrig. USA innfører importtoll og kobler toll til handelsbalanse, sikkerhet og forsvar. Allierte må ta større ansvar for egne forsvarskostnader. USAs finansminister har uttrykt at hans viktigste mål er å få kontroll med den raskt økende statsgjelden. De lange rentene har steget på bekymring for den høye offentlige gjelden. Å kutte offentlige utgifter er ikke lett, og skatteøkninger er ikke politisk mulig. Alternativet er å stimulere til økonomisk vekst og økt produktivitet ved å deregulere og forenkle og å legge til rette for investeringer og hjemflagging av produksjon. Særlig viktig er det å vinne teknologikappløpet mot Kina innen AI og krypto. AI kan bli nøkkelen til å løse USAs gjeldsutfordringer. Ifølge beregninger fra Kongressens budsjettkontor, vil statsgjelden kunne stabiliseres rundt 115 % av BNP om den årlige produktivitetsveksten øker fra dagens 1%, til 1,5%. Blir produktivtetsveksten enda høyere, kan finansminister Scott Bessent nå sitt mål på 100% av BNP.

For å nå målet har Bessent lansert en 3-3-3-plan: underskuddet på statsbudsjettet skal reduseres til 3 prosent, BNP-veksten økes til 3% årlig, og oljeproduksjonen skal øke 3 millioner fat per dag. For å nå vekstmålet legges det til rette for rask utbygging av kraftproduksjon i USA, inkludert kjernekraft.

Kinas enorme industrikapasitet søker nye markeder når USA bremser importen, og EU uttrykker bekymring for at europeiske produsenter skal bli utkonkurrert. EU vil trolig følge USA og innføre beskyttelsestiltak mot kinesiske varer. Kombinasjonen av billig kinesisk import og økte tollsatser på norske varer til USA, gir insentiver for norske produsenter til å flytte produksjon til USA. Om USA lykkes med AI-kappløpet, vil det utløse sterk vekst og tiltrekke global kapital og talenter. Norske spare- og investeringsmidler har allerede i økende grad blitt kanalisert ut av landet, noe som har bidratt til en svak krone. Særlig oppstartsbedrifter med stort vekstpotensial, som er avgjørende for å styrke innovasjonsevnen og produktiviteten i økonomien, har betydelig dårligere rammevilkår i Norge enn våre naboland og svært mye dårligere enn i USA. Slike selskaper burde vært fremtidens vinnere på Oslo Børs, men selges eller flyttes ut altfor tidlig på grunn av lite attraktive vilkår for privat kapital i Norge.

Sentralbankene i USA og Norge ventes å sette ned styringsrenten i september, mens siste rentekutt for nå i Euroområdet er ventet i desember.