Pressemelding

Melkøyaprosjektet har som formål å pynte på det norske klimaregnskapet, det var utgangspunktet for regjeringen AP/SP da de hadde gjort sin beslutning om å elektrifisere Melkøya uten konsekvensutredning. Fra da av ville de ta alle virkemidler i bruk, som bl.a innebærer å justere sannheten om nok energi til prosjektet.

Elektrifiseringen av Melkøya er altså et resultat av symbolpolitikk, og de har et stort flertall på Stortinget bak seg for å kutte i utslippene, om det innebærer å flytte utslippene til et annet sted eller symbolisere det med tiltak som koster ufattelige mye penger uten å vite om det vil fungere, det er faktisk bare FrP på Stortinget som mener vi må se kost/nytte verdi også for dette.

AP/SP rettferdiggjør sitt vedtak. (2 måter å beregne energibehovet)

Hvis Melkøya skal elektrifiseres vil det kreves 3,6 TWh. Terra-watt-timer, som jo er et ‘tidsbegrep for bruk av energi over tid.’ Siden det ikke finnes ledig strømkapasitet i Nord-Norge (NO4) så må man skape denne energien i området. Fordi de er imot kjernekraft og utbygging av vannkraft, står de igjen med å sette opp vindmølleparker. Derfor la de en plan med opprinnelig 25 vindkraftprosjekter og et vannverk som fungerer under vårflommen.

Dette skulle kunne utgjøre 37 TWh. Teoretisk er jo dette langt over det som er behovet for å elektrifisere Melkøya, og vil jo kunne bli mye ekstra strøm både til Finnmark og eksport. Da kunne de kalle prosjektet”‘Kraft- og industriløft for Finnmark.” som ville få en bra klang i argumentasjonen deres. “Kraft- og industriløftet” for Finnmark, i “gåseøyne” er senere nedskallert til 12 vindkraftverk og utvidelse av Alta kraftverket og vil nå utgjøre ca 8 TWh, som jo også er over det som er behovet, hvis man ser det på denne regnemåten.

Den andre måten å beregne kraftbehovet på er ‘effekt’ målt i watt. Samme som en panelovn kan settes til 2000watt, så må man i hjemmet påse at sikringen er stor nok (16 amper) og kabel er tykk nok. (2,5 kvadrat, da har har man overføringskapasitet til andre ting også).

Melkøya vil kreve ca 3500MW (Megawatt) i installert effekt. Så må man beregne overføringskapasitet, energitap etc. Regjeringens 12 vindkraftverk vil kunne avgi 4481MW, som jo også er over behovet for å drifte Melkøya med elektrisitet. Sånn sett har jo regjeringen rett i sin argumentasjon om at det vil finnes strøm nok, og det bruker de flittig når de skal forsvare vedtaket om å kutte klimagassutslipp. De bare lar være å nevne at de herper ganske mye natur, både fysisk og visuelt, samt at de i realiteten bare flytter utslippet når gassen allikevel skal brukes andre steder.

Den tredje måten å beregne kraftbehovet på.

Problemet med løsningen for å dekke kraftbehovet som regjeringen har valgt er at energikildene er vær og vindavhengig. De mest effektive vindmøllene idag har en utnyttelsesgrad og produksjonstid på ca 50%. Halvparten av tiden produseres det ikke strøm til markedet. Det finnes ingen utredning for hvor mye produksjonstid de 11 vindkraftverkene til sammen vil produsere av energi til Melkøya. Eller mer riktig sagt, når Melkøya er elektrifisert vil de kunne være garantert strøm gjennom eksisterende vannkraftverk i NO4, og innbyggerne og resten av næringslivet vil være avhengig av riktig vindmengde for å få strøm. De dagene det ikke blåser, eller det blåser for mye vil NO4 ikke ha noe balansekraft, som gjør at husholdningene enten blir fri, eller vi må importere fra Sverige og Finland, til konkurranseutsatte priser. Sverige og Finland har også sine elektrifiseringstiltak, noe som gjør at tilgang på strøm når behovet er der vil være redusert, og/eller det vil bli fryktelig dyrt.

Denne måten å beregne kraftbehovet er underkommunisert fra regjeringen. Halvparten av tiden vil NO4 ikke ha egen balansekraft. Det kan man kalle galskap.

Det finnes en fjerde måte å beregne kraftbehovet, -FrP sitt alternativ.

Regjeringens plan om å dekke kraftbehovet innen 2030 er urealistisk, men de gir seg ikke fordi iveren med å pynte på klimaregnskapet overskygger alt annet. Alle omkampene som kommer på dette vedtaket beviser dårlig politisk håndverk fra Ap/Sp. De mener å flytte utslippene til sentral Europa var en god ide, mens de resterende partiene synes en CCS løsning er det rette. Vi i FrP er tydelig på at å gamble med skattebetalernes penger på et slikt risikoprosjektet med en CCS løsning er minst like dumt. Alle andre partier på Stortinget ønsker å redusere dette punktutslippet uten hensyn til kost/nytte og risikofaktor. Selv om partiene er inneforstått med at Equinor skal brenne gassen i Tyskland, så vil de fortsatt stå inne for symbolpolitikk.

Fremskrittspartiet vil fremme forslag om flere gassturbiner i forbindelse med Melkøya, som vil sikre videre drift av Melkøya, samt øke kraftproduksjonen for regionen. Ved å drifte Melkøya på gassturbiner og montere nye gassturbiner, som tilkobles 420KV linja som er under bygging vil man sikre nok strøm i Finnmark for fremtidig kraftbehov og de kontrakter som er inngått vil kunne videreføres.

Oppsummert: Vi vil ikke stoppe kontrakter og utbygginger for bygging av kraftlinjer som er igang i forbindelse med Melkøya, men vi vil ikke være med å koble landstrøm til Melkøya. Derimot vil “snu strømmen” fra Melkøya til Finnmark og dermed utnytte de pengene som er brukt og kontrakter som er inngått.

Partiet Rødt med sine venner har hatt flere muligheter til å stoppe elektrifiseringen av Melkøya, i mai 2025 var det FrP sine forslag som var nærmest å få flertall. Rødt, SV og SP var i budsjettforhandlinger med regjeringen sist høst, der lå også Melkøya i “potten” som endel av statens utgifter, men Melkøya-prosjektet var ikke viktig nok til å stoppes. Disse partiene prioriterte andre ting, og dermed anerkjente elektrifiseringen så seint som 22.desember 2025 da statsbudsjettet ble vedtatt.

Partiene som “brenner” for å stoppe elektrifiseringen fra land får muligheten til å stemme for forslaget til det største opposisjonspartiet i februar. Så får vi se om det bare har vært krokodilletårer fra representantene til de andre partiene.