Pressemelding

De samiske språkforvaltningskommunene må få fullfinansiert kostnadene de har med å være tospråklige kommuner.

Forskrift til sameloven om forvaltningsområdet for samisk språk regulerer hvilke kommuner som er språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner.

I forvaltningsområdet for samiske språk har språkbrukere rettigheter i møte med offentlige etater i området, etter bestemmelsene i kapittel 3 i sameloven. Offentlige organer innenfor forvaltningsområdet har en rekke forpliktelser overfor den samiske befolkningen, både gjennom samelovens språkregler og opplæringsloven, barnehageloven og stedsnavnslov.

Sametinget gir tospråklighetstilskudd til kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk. Fylkeskommunene Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag mottar også tospråklighetstilskudd fra Sametinget.

Kommunene Karasjok, Porsanger, Kautokeino, Tana og Nesseby avga en felles høringsuttalelse på Inntektssystemutvalgets rapport i 2023 og skrev bl.a.:

Norge er internasjonalt forpliktet til å ta vare på samisk språk. Skal vi lykkes med dette er det helt avgjørende at man klarer å bevare sterke og tydelige språkmodeller i våre kommuner. Dør samisk ut som språk i Karasjok, Porsanger, Kautokeino, Tana og Nesseby, så forsvinner det i hele Norge. Karasjok, Porsanger, Kautokeino, Tana og Nesseby finner det derfor helt urimelig at kommunene ikke får kompensert sine kostnader knyttet til tospråklighet fullt ut. Kostnaden til tospråklighet kompenseres i dag bare delvis igjennom tilskudd fra Sametinget og

Statsforvalteren. Det innebærer en økonomisk forskjellsbehandling mellom samiske og andre kommuner, som inntektssystemet ikke fanger opp. Karasjok, Porsanger, Kautokeino, Tana og Nesseby mener at kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk derfor bør grunnfinansieres for dette direkte igjennom inntektssystemet, slik at vi får fulgt opp våre forpliktelser i tråd med det loven pålegger oss.

NTNU Samfunnsforskning har på oppdrag fra KS kartlagt kostnader og finansieringskilder, og deretter evaluert hvorvidt kommunene fullt ut kompenseres for kostnadene ved tospråklighetsarbeid, jf. SØF-rapport 02/2024 Merkostnader til ivaretakelse av tospråklighet i forvaltningsområdet for samisk språk. Denne rapporten konkluderer med:
1) Forvaltningsansvar medfører økte utgifter i grunnskole og administrasjon
2) Tilskudd til tospråklighet er avgjørende, men ordningen må forbedres
3) Vanskelig å evaluere balanse mellom finansiering og utgifter
4) Kompetansemangel fører til økte utgifter

Finansieringen må styrkes, men også forenkles. Det er uhensiktsmessig at tospråklighetsmidlene som ligger i statsbudsjettet må gå via Sametinget før de fordeles til kommunene. Det er et unødvendig byråkratiserende element.

Kommunene bør for fremtiden tildeles tospråklighetsmidler direkte fra Kunnskapsdepartementet og uten detaljstyring. De samiske kommunene er forskjellige med tanke på behov og hvordan opplæring og samiskspråklige tilbud organiseres. Kommunene bør derfor få størst mulig fleksibilitet til å bruke pengene der de lokale behovene tilsier det.