Pressemelding

Når lokalaviser i Finnmark nylig meldte at verksteder i Kirkenes og Alta utvider og blir servicepartnere for Tesla, ble det presentert som en ren gladsak: nye arbeidsplasser, mer aktivitet og bedre tilbud til bilkundene. Alt dette er selvsagt positivt for lokalsamfunnene. Likevel mangler en avgjørende del av historien en del som handler om mer enn verksteder, og mer enn Finnmark. Den handler om hva slags arbeidsliv vi vil ha i Norge.

For realiteten er at Tesla ikke er en hvilken som helst aktør. I Sverige har mekanikere stått i en historisk lang konflikt fordi selskapet nekter å inngå tariffavtale. Ikke om detaljer i et lønnsoppgjør, men om selve retten til kollektive forhandlinger et av fundamentene i den nordiske modellen. Dette er modellen som har gitt norske arbeidsplasser stabilitet, forutsigbarhet og et høyt nivå av tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Når Tesla etablerer seg gjennom norske mellomledd, følger også selskapets arbeidslivsfilosofi med en filosofi som i liten grad samsvarer med våre. Det burde utløse kritiske spørsmål. Likevel behandles etableringene ofte som rene næringsoppslag uten et blikk på hva som faktisk står på spill.

For spørsmålet er ikke om det er bra med flere verksteder. Spørsmålet er om veksten skjer på norske premisser.

Fagbevegelsen i Norge som sine søsterorganisasjoner i hele Norden – har vært tydelig: Hvis Tesla skal være en del av norsk arbeidsliv, må det skje i tråd med norske normer. Organisasjonsfrihet, tariffavtaler og ordnede forhold er ikke forhandlingskort. De er grunnmuren i et arbeidsliv som har gitt Norge høy produktivitet, små sosiale forskjeller og sterke lokalsamfunn.

Derfor er dette ikke en konflikt begrenset til Sverige. Det er en del av en større kamp om hvilken retning arbeidslivet i Norden skal ta. Svekker man tariffavtaler ett sted, svekker man dem i praksis alle steder.

Det er positivt at verksteder vokser i Finnmark det er bra for både næringsliv og bilførere. Men når multinasjonale selskaper med en dokumentert fagforeningsfiendtlig praksis etablerer seg i Norge, må vi si ifra. Det handler ikke om å kritisere lokale bedrifter som skaper arbeidsplasser. Det handler om å stille spørsmål ved en global aktør som i liten grad viser respekt for de verdiene som har bygget det norske arbeidslivet.

Klare forventninger også til Tesla

Når Tesla benytter seg av norske verksteder, må følgende ligge til grunn:

• Tariffavtale må være normalen, ikke unntaket.
• Ansatte må ha full organisasjonsfrihet.
• Standardene i norsk arbeidsliv skal gjelde, uansett franchise- eller partnerskapsmodell.

Dette er ikke krav som hemmer utvikling. Tvert imot er det nettopp disse prinsippene som har gjort at norsk industri inkludert bilbransjen har vært robust, stabil og konkurransedyktig i et internasjonalt marked.

Et Tesla-verksted i Kirkenes og Alta kan bli en del av en positiv utvikling for hele regionen. Men det forutsetter at selskapets tilstedeværelse bygger videre på og ikke undergraver den norske modellen. For vekst som skjer på bekostning av grunnleggende rettigheter, er ikke reell vekst. Den er en svekkelse av selve fundamentet i vårt samfunn.

Dette betyr like mye for oss i Norge som for de i Sverige og ellers i verden der Tesla har verksteder. Og det må sies tydelig: Tesla har i sin globale policy slått fast at de ikke ønsker tariffavtale. Eventuelle gladsaker endrer ikke dette faktum. De må aldri få skygge for den større sannheten:
Arbeidsliv er politikk. Og i møte med selskaper som Tesla må Norsk arbeidsliv stå støtt å urokkelig.

Julie Wilhelmsen, leder i Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd. 74

Bjørn Johansen, Regionleder LO Troms og Finnmark

Thomas Grønnli Pettersen, organisasjonsarbeider LO Troms og Finnmark

Stein Kristiansen, organisasjonsarbeider LO Troms og Finnmark

Lars-Vegar Berg Pettersen, Faglig sekretær, Fellesforbundet Regionkontoret i Nord-Norge