Pressemelding

Plastposen i butikken koster mer enn før – og det er ikke uten grunn. Likevel er det mange som ikke vet hvor pengene havner.

De fleste har merket prisøkningen på plastposen i kassa. I butikker som er medlem av Handelens Miljøfond, betyr det at det går mer penger til miljøtiltak. 

– Mange tror at posepengene går rett i lomma på butikkene. I våre medlemsbutikker stemmer ikke det, siden de betaler en kontingent på fire kroner per pose til oss, understreker Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond. 

Men hva bruker Handelens Miljøfond pengene på?

Enorme miljøgevinster 

Posekontingenten er et bevisst grep for å få folk til å bruke færre plastposer, i tråd med EUs krav om maks 40 poser per innbygger i året.  

Så langt har plastposepengene finansiert over 3700 miljøtiltak, med mer enn to milliarder kroner delt ut til prosjekter i Norge og internasjonalt.

Se kart over alle prosjektene plastposepengene har støttet her.  

Resultatene er konkrete: mer enn 22 000 tonn avfall er ryddet, over 35 000 spøkelsesteiner og 11 600 båtvrak er fjernet, og utslipp av gummigranulat er kuttet med 95 prosent på hundrevis av kunstgressbaner. I tillegg er mer enn halvparten av Norges ytre kyst ryddet gjennom Rydd i Tide-programmet, og støtten har bidratt til nye, sirkulære løsninger for alt fra madrasser til takeaway-emballasje.

Ikke alle dyre poser bidrar til miljøtiltak

I dag står Handelens Miljøfonds medlemmer for rundt 80 prosent av plastposene som selges i Norge. Samtidig finnes det butikker som har økt poseprisen uten å være med i ordningen.

– Det er viktig at forbrukerne vet at ikke alle butikker betaler posekontingent. I noen tilfeller beholder butikken hele inntekten selv. Derfor oppfordrer vi folk til å sjekke om butikken faktisk bidrar til miljøtiltak gjennom Handelens Miljøfond, sier Lind.

Selv om pengene fra poser i medlemsbutikkene går til noe bra, er budskapet fortsatt tydelig.

– Plastposer er unødvendig plast og gir utslipp både ved produksjon, transport og forbrenning. Den beste løsningen er fortsatt å ta med handlenett eller bruke andre ombruksalternativer, sier Lind.