Det sier Torgeir Pettersen, sikkerhetsspesialist i Frende Forsikring, om tallene fra en undersøkelse Norstat har gjort for forsikringsselskapet, blant 1000 nordmenn.
Se liste over de største truslene for 2025 nederst i saken.
Svindelundersøkelsen viser at
- 1 av 3 har blitt svindlet digitalt
- 1 av 4 har blitt frastjålet identiteten eller fått brukerkontoer hacket
- 1 av 4 klikker på lenker i smser de får fra andre enn sine nære
- 7 av 10 frykter at kunstig intelligens gjør det vanskeligere å avsløre svindlere
Kilde: Frendeundersøkelsen
Menn og yngre mest utsatt
Tallene viser at menn og de under 30 år er mest utsatt for svindel.
- Det overrasker meg ikke. Menn har gjerne overdreven tro på seg selv og tar større risiko, for eksempel med investering i kryptovaluta. At de unge er mest utsatt er nok motsatt av det mange tror, men det er ikke ulogisk med tanke på hvor aktive de er på nett, sosiale medier, netthandel og andre digitale plattformer, sier Torgeir Pettersen.
Svindel eller hacking?
At «bare» 1 av 4 har blitt frastjålet identiteten eller fått brukerkontoer hacket synes sikkerhetseksperten virker lavt. Men det kan ha sin naturlige forklaring.
- Hvis du er svindlet for penger oppdager du det på et blunk. Hacking kan være mye vanskeligere å vite om, i mange tilfeller merker du ikke noe i det hele tatt, sier Pettersen.
- Men er det da så farlig?
- Absolutt! Hackerne stjeler sensitive opplysninger og de vil du virkelig ikke ha på avveie. Private bilder, dokumenter og skannede pass er typiske mål, sier Tina Jerstad hos de norske sikkerhetsekspertene hos Mehrwerk, som daglig jobber med å hjelpe folk som er blitt offer for ID-tyveri og nettmisbruk.
- PC-en din har lagrede passord i nettleseren som kan gi angriperen enda flere tilganger. Det kan ende med alvorlige tilfeller av ID-tyveri. Og e-postkontoen din er spesielt verdifull. Den inneholder alt om deg, i tillegg til at den ofte brukes for å tilbakestille passord på andre tjenester. Slike tilganger og sensitive opplysninger videreselges ofte på «det mørke nettet», sier sikkerhetsspesialisten i Frende.
Redde for kunstig intelligens
De siste årene har kunstig intelligens kommet som en kule inn i folks bevissthet og 7 av 10 frykter konsekvensene når det kommer til svindel.
- Det med god grunn, sier Torgeir Pettersen. Han har selv blitt oppringt av «PayPal» hvor en svært troverdig norsk damestemme snakket.
- Hun introduserte seg selv og sa at det var noen mistenkelige transaksjoner som nylig var gjort fra kontoen min. Stemmen og språket var så bra at det trolig var en KI-generert stemme som ringte og ville at jeg skulle trykke på noen taster for å komme videre, forteller Torgeir Pettersen.
- Hva gjorde du da?
- Jeg la på. Neste steg ville nok vært at jeg hadde mottatt en phishing-sms fra «PayPal» eller at jeg hadde blitt satt over til et menneske som ville fortsatt svindelen, sier Torgeir Pettersen.
- Det er ikke farlig å ta telefonen. Svindelen skjer ikke ved at du svarer. Stopp opp hvis den i andre enden ber deg logge inn noe sted, med BankID, vippse eller noe slikt, sier Tina Jerstad i Mehrwerk.
Type trussel – hva er det?
|
Slik beskytter du deg
|
Phishing
Ondsinnede lenker som prøver å få tak i sensitiv informasjon som passord, engangskoder og kortdetaljer. Mottas ofte via e-post, sms og apper der folk kan sende deg meldinger.
|
- Ikke klikk på lenker du ikke forventer eller kjenner til.
- Skru på multifaktorautentisering (MFA) på alle kontoene dine.
- Sørg for at nettleseren og enheten din alltid er oppdatert.
|
Svindelforsøk
Kommer i en rekke former, for eksempel telefonsamtaler, smser, falske nettbutikker, utpressing eller investeringsmuligheter.
|
- Vær kritisk til hvilke anrop du besvarer, spesielt fra utenlandske nummer.
- Handle hos nettbutikker du allerede kjenner til.
- Ta en bakgrunnssjekk (google) eller sjekk omtaler på for eksempel trustpilot før du handler.
- Bruk kredittkort når du handler på nettet.
- Ikke ha åpne profiler på sosiale medier og husk at det du skriver i åpne grupper på for eksempel Facebook er synlig for folk, selv om profilen din er lukket.
|
Ondsinnede annonser og pop-ups
Angripere utnytter annonser på Google, nettsider og sosiale medier for å spre skadevare eller drive svindel.
|
- Bruk en ad-blocker-utvidelse i nettleseren din.
- Bruk en nettleser som har reklameblokkering og personvernbeskyttelse innebygget, for eksempel den norske nettleseren «Vivaldi».
- Last kun ned apper og programmer fra pålitelige kilder.
|
Kunstig intelligens
Sparer cyberkriminelle for mye tid og skaper troverdige stemmer, tekster, bilder og videoer.
|
- Tenk på konteksten, gir det du opplever mening?
- Ikke klikk på noe du får tilsendt hvis du ikke er sikker.
|
Kilde: Frende Forsikring
|