Pressemelding

Skolepolitikken er blitt et partipolitisk markeringspunkt. Dette er naturlig da alle parti med ambisjoner om å styre dette landet, må ha et standpunkt om nasjonens viktigste institusjon. 

De viktigste standpunktene om skolen er vunnet av Arbeiderpartiet og partiene på venstresiden. Vi har skoleplikt i dette landet, skoletilbudet skal tilbys av det offentlige og den skal være finansieres helt og holdent over skatteseddelen. Dette er hele Stortinget enig i og det er en selvfølge blant folk. 

Når striden om de viktigste skolepolitiske verdispørsmålene er fastlagt gjenstår der et politisk vakuum. Dette vakuum forsøkes fylt opp med skolepolitiske enkeltsaker. Hvilke nye fag som skal introduseres i skolen, antall timer barna skal gå på skolen og hvorvidt mat bør bli servert i skoletiden. Denne politikken er ikke uvesentlig og har potensielt stor betydning for hverdagen til mange barn. Forslagene hviler likevel på det faktum at skolen skal være et offentlig ansvar og bygger på hva det offentlige skal tilby barna på skolen. Med andre ord rammene for organiseringen av norsk skole ligger fast i Stortinget, slik jeg innledet med. 

Det er likevel krefter som kan utfordre dette omforente prinsipp for norsk skole. Klarer ikke det offentlige å leve opp til de forventninger som er til skolen, vil det tvinge gjennom endringer. Dette har vi sett i andre land hvor radikale liberalistiske verdisett har overtatt viktige samfunnsinstitusjoner. Populismen her er enkel: Det offentlige må erstattes med markedet for å sikre «effektivitet» og god økonomisk styring-, markedet er bedre egnet enn demokratiet er liberalismens mantra. 

Arbeiderpartiets styrke i skolepolitikken er å kontinuerlig jobbe for at skolen hele tiden oppfyller de forventingene som samfunnet har til skolen. Gjennom reformer og enkelt vedtak er målet å sikre at samfunnet får den skolen som landet behøver. Etter åtte år med Høyre-skolen var utviklingen negativ. Lærerens virkemidler for å god undervisning var svekket gjennom nye lovparagrafer og en altfor liberal holdning til nettbrett skapte utfordringer for sosialt miljø og læring i skolen. Regjeringen har endret dette i tråd med samfunnets forventning til skolen. Lærerne har igjen fått bedre verktøy til å sikre et godt skolemiljø. Regjeringen har også satt inn tiltak for å regulere nettbrett og mobilbruk i skolen. 

Den kommende stortingsperioden vil Arbeiderpartiet aktivt søke, i fellesskap med skolen og samfunnet, tiltak som styrker skolen og den jobben som skolen skal gjøre for fellesskapet.

Skolens primære oppgave er å sette barna i stand til å møte deres egen framtid på en god måte. Gjøre mennesket i stand til å forsørge seg selv. Bidra til å utvikle samfunnet videre. Skape kultur- og et godt næringsliv for seg selv og andre. 

For å få dette til må styringen av skolen skje innen rammene av demokratiet. Det er demokratiets rammer som sikrer at skolen kan fange opp samfunnets behov og nødvendige samfunnsutvikling. Det er demokratiet som gjør skolen relevant og til landets viktigste institusjon. Arbeiderpartiets viktigste jobb, kommende stortingsperiode, blir derfor å tilrettelegge for at de forventingen som stilles til skolen oppfylles gjennom en god demokratiske styring.