Pressemelding

Konkursåret 2025 tegner et sammensatt bilde av det skandinaviske næringslivet. Sett i et overordnet perspektiv beveger alle tre landene seg mot en forsiktig stabilisering i konkurstallene, men utviklingen varierer tydelig mellom Sverige, Norge og Danmark. Bak de samlede tallene skjuler det seg store forskjeller – både mellom bransjer og når det gjelder virksomhetenes overlevelsesevne.

Danmark skiller seg ut – høyest konkursandel

Danmark har den mest krevende konkurssituasjonen. I 2025 gikk 5 669 selskaper konkurs, en økning på 5 prosent sammenlignet med 2024. Med 1,52 prosent av selskapsmassen i konkurs har Danmark den høyeste konkursandelen i Skandinavia.

Utviklingen var særlig tydelig mot slutten av året. I desember økte antallet konkurser med hele 29 prosent, noe som indikerer et fortsatt betydelig press på virksomhetene. Bygge- og anleggssektoren samt handelsnæringen er blant de mest utsatte bransjene.

– «Vi har sett en stabil økning i konkurser gjennom hele året, spesielt mot slutten. Det vitner om et vedvarende press på virksomhetene – selv om enkelte makroøkonomiske indikatorer peker i en mer positiv retning», sier Morten Kofoed-Larsen, Country Manager i Creditsafe Danmark.

Utviklingen er ikke lenger begrenset til hovedstadsområdet. Flere regioner, blant annet Sjælland og Nordjylland, viser markante økninger. Også Grønland skiller seg prosentvis ut, noe som understreker hvor sårbare mindre markeder kan være når de økonomiske rammebetingelsene endrer seg raskt.

Norge: Færre konkurser – men en ny krisenæring vokser frem

I Norge fremstod 2025 ved første øyekast som et lysere år. Antallet konkurser falt med 4 prosent til 3 694 selskaper, og konkursandelen endte på 0,90 prosent – den laveste i Skandinavia. Bygge- og anleggsnæringen, som tidligere har vært hardt rammet, bidro til nedgangen etter at de største konkurstoppene allerede ble tatt i 2024.

Bak det positive totalbildet vokser det likevel frem en ny bekymring. Eiendomsnæringen pekte seg ut som den tydeligste krisenæringen i 2025, med en konkursøkning på hele 67 prosent. I høstmånedene ble det registrert nærmest eksplosive økninger, noe som peker mot konsekvensene av et langvarig stillestående eiendomsmarked, kombinert med ettervirkninger fra problemene i bygg- og anleggsnæringen.

– «Det er selvsagt positivt med en samlet nedgang, men vi bør være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner. Eiendomsnæringen har seilt opp som en ny krisenæring, og ringvirkningene fra bygg- og anleggssektoren sprer seg nå videre», sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norge.

Sverige: Høye nivåer – men stabilisering og spirende optimisme

Sverige har fortsatt de høyeste absolutte konkurstallene i Skandinavia. I 2025 gikk 10 158 aksjeselskaper konkurs – et rekordår målt i antall, men i praksis uendret sammenlignet med året før. Samtidig finnes det flere tegn til stabilisering.

Andelen selskaper som gikk konkurs, falt til 1,26 prosent, ned fra 1,30 prosent i 2024. Dette indikerer at konkursrisikoen er i ferd med å avta, til tross for fortsatt høye nivåer. Parallelt økte nyetableringen med 11 prosent, noe som styrker bildet av en økonomi som gradvis er på vei inn i en gjeninnhentingsfase.

– «Den kraftige økningen vi har sett de siste årene, har nå flatet ut. Selv om mange virksomheter fortsatt er under press, ser vi flere tegn til stabilisering og en forsiktig optimisme inn mot 2026», sier Henrik Jacobsson, administrerende direktør i Creditsafe Sverige.

Bransjemessig var transport, detaljhandel og bilhandel blant de hardest rammede i 2025, mens bygg- og anleggsnæringen – til tross for flest konkurser målt i antall – registrerte en nedgang sammenlignet med 2024. Også industrien viste en tydelig forbedring. En vedvarende utfordring er imidlertid ettervirkningene av tidligere skatteutsettelser, som fortsatt belaster mange virksomheter og forventes å påvirke konkursutviklingen også i 2026.

Likheter, forskjeller – og veien videre

Konkursutviklingen i 2025 viser klare forskjeller:

Danmark: +5 prosent (1,52 prosent konkursandel)
Fortsatt økning i konkurser og høyest konkursandel

Norge: –4 prosent (0,90 prosent konkursandel)
Tydelig nedgang og generelt lav konkursandel – men eiendomsnæringen som ny risikosone

Sverige: Uendret nivå (1,26 prosent konkursandel)
Stabilisering på høye nivåer og en svak nedgang i konkursandelen

Felles for alle tre land er at bygg, eiendom og handel fortsatt spiller en avgjørende rolle – enten som bremsekloss eller som mulig vendepunkt. Forskjellene i utviklingen illustrerer samtidig hvordan nasjonale markedsforhold, gjeldsbelastning og ettervirkninger fra tidligere kriseår former konkursbildet på ulike måter i Skandinavia.

2026: Forsiktig optimisme

Inn i 2026 finnes det tegn til bedring. Dersom globale rammebetingelser, rentenivå, investeringer og husholdningenes forbruk utvikler seg i positiv retning, kan konkurstrenden fortsette nedover. Skandinavia beveger seg mot mer stabile tider – men gjeninnhentingen skjer i ulikt tempo og med nye risikofaktorer i fokus.